Norge kan bli det beste landet i verden for gründere. Frihandelsavtaler, tollreduksjoner, et gründerfokus i universitetene og flere skattefordeler for aksjesparing, kan bidra til å gjøre Norge til en «gründernasjon». Det bør være et viktig mål for landets politikere.
Det amerikanske tidsskriftet U.S. News & World Report har rangert 85 land basert på hvor gunstige de er for gründere. Ved årsskiftet var Norge på 17. plass. Tyskland innehar for tiden gullplasseringen, mens Sverige og Danmark var henholdsvis nummer ni og ti.
Hva kan vi eventuelt lære av nasjonene som er høyere opp på listen?
Les også: Kan Norge bli verdens beste land for gründere?
Elendig på tre områder
En viktig forskjell, skal vi tro U.S. News, er at Norge ikke er på langt nær like tilknyttet resten av verden som de fleste andre europeiske land.
I denne underkategorien er Norge langt nede på listen, mens EU-medlemmer som Frankrike, Tyskland, Italia og Spania er blant de beste.
Vi gjør det dessuten elendig både når det gjelder å ha en gründerorientert kultur og for tilgang på kapital. På samtlige av Norges tre svakeste punkter er verdens største økonomi, USA, ledende.
Tollavgiftene er for høye
Norge kommer neppe til å bli medlem av EU med det første, og vi samarbeider allerede med unionen gjennom EØS-avtalen. Vi har dessuten 30 bilaterale frihandelsavtaler med 41 land, og disse står for i alt en tidel av vår internasjonale handel.
Mye arbeid gjenstår imidlertid for å styrke vår tilknytning til resten av verden, ikke bare gjennom handelsavtaler, men også gjennom en generell reduksjon av norske tollavgifter.
Den seneste statistikken viser at tollavgifter utgjør i snitt 3,2 prosent av verdien av varer og tjenester importert til Norge. Dette kan virke lite, men for Sverige og Danmark er nivået bare 1,7 prosent – og en rekke land opererer med tall under én prosent.
Les også: Regjeringen skjerper miljøkrav i anbud
Å fostre en gründerkultur
U.S. News mener at Norge mangler en «gründerkultur» på linje med den man ser i mange andre land. Her kan universitetene spille en viktig rolle.
Det er ikke tilfeldig at åtte av de ti universitetene som rangeres høyest for sine gründerprogrammer befinner seg i USA.
De inkluderer blant andre Harvard og Stanford. Noen vil hevde at sammenligningen med Norge er urettferdig, ettersom det tross alt er 60 ganger så mange amerikanere som nordmenn. Imidlertid inkluderer EduRanks «Topp 10»-liste også Erasmus University i lille Holland og Jönköping University i vårt naboland Sverige. Og mens ikke et eneste norsk universitet dukker opp blant de 100 beste gründerskolene, så har både danskene og finnene tre hver. Selv et iransk universitet er representert. Rangeringen var basert på antall referanser til universitetenes forskningsartikler i akademiske omhandlinger.
Les også: STRØMKRISEN: Nesten ingen bedrifter har søkt om strømstøtte
Bedre tilgang på kapital for gründere
Også tilgang på kapital er angivelig et større problem for norske gründere enn for dem i for eksempel USA, Canada, Singapore og Storbritannia.
En vedvarende utfordring er at nordmenn flest «sparer i bolig» heller enn å investere i nystartede bedrifter.
I de seneste årene har myndighetene imidlertid tatt grep for å redusere skattefordelene ved boligeierskap i forhold til eierskap i produktive virksomheter med stort vekstpotensial. For eksempel gjør aksjesparekontoer det mulig å utsette beskatning av gevinster på aksjehandel. I tillegg har norske bedrifter nå tilgang på internasjonal egenkapital- og gjeldsfinansiering via Euronext Growth, som har lavere minstekrav for børsnotering og dermed er spesielt egnet for SMB-er. Begge deler er steg i riktig retning, men også her kan mye gjøres.
Under Arendalsuka i fjor uttalte næringsminister Jan Christian Vestre at Norge burde ha som ambisjon være verdens beste land for gründere.
Nå venter vi på tydelige politiske grep som beveger oss i retning av det målet. For Norge både kan og burde bli verdens beste land for gründere.
Dette innlegget ble publisert hos Dagens Perspektiv 1. februar.
