I denne artikkelen kan du lese en forenklet versjon at notatet til økonom Lars Peder Nordbakken om hvorfor han mener Norge har havnet bakpå i utviklingen av lønnsom og jobbskapende gründervirksomhet.
Da Jan Christian Vestre fortsatt var næringsminister, kunngjorde han entusiastisk at regjeringen arbeidet med en gründermelding, med mål om å gjøre Norge til verdens beste land for oppstart og oppskalering av gründerbedrifter. Situasjonsanalysen i dette notatet viser at Norge har en lang vei å gå for å bli verdens beste land for gründere.
Det norske innovasjonsproblemet
En rekke anerkjente indikatorer på innovativt entreprenørskap peker i feil retning. Trenden har vært tydelig de siste 20 årene. Aller tydeligst fremstår den norske stagnasjonen når vi ser på internasjonale sammenligninger over tid. Stagnasjonen synes å gå igjen som en rød tråd gjennom alle indikasjoner på omfanget av innovativt entreprenørskap.
Et annet særtrekk ved Norge, i sterk kontrast til for eksempel Sverige, er at våre problemer med innovativt entreprenørskap over mange år knapt er blitt kommentert, og i enda mindre grad analysert, av økonomiske fagmiljøer og politikere. Dette kan være en av forklaringene på at selvoffentlige utredninger, som i stor grad har berørt temaet produktivitet (som produktivitetskommisjonens to rapporter og perspektiv-meldingene), ikke har viet dette temaet oppmerksomhet.
Les også: SMB Norge partner i nytt ROSE-prosjekt for ukrainske flyktninger i Estland
Kostbare konsekvenser i sikte
Samtidig er det mye som peker i retning av at Norges fremtidige økonomiske utvikling vil bli langt mer avhengig av landets evne til å skape et mer mangfoldig næringsliv. Skal Norge lykkes bedre, må de siste tiårenes stagnasjonstrend innen innovativt entreprenørskap brytes. Hvis det ikke lykkes, er det nærliggende å forvente flere negative konsekvenser:
- Fortsatt svekket produktivitetsvekst, selve grunnlaget for vår levestandard og velferd.
- Begrenset evne til å løse de store utfordringene i vår tid, som klimaomstilling og demografisk endring, uten sosiale konflikter.
- Det norske arbeids- og næringslivet vil gå glipp av økt differensiering, noe som ville gitt landet flere ben å stå på i møte med fremtidige kriser og andre store omstillingsbehov.
- Mangel på innovativt entreprenørskap vil over tid påvirke viktige kilder til personlig vekst og utvikling i utdannings- og arbeidslivet. Det gjelder blant annet gjennom lavere kunnskapsvekst, færre nye impulser til forskning og utvikling, samt færre impulser til nye utfordringer og mestringsopplevelser i arbeidslivet.
Faglig forståelse og politisk reformvilje
Med dagens politikk, eventuelt kun med marginale justeringer etter et regjeringsskifte i 2025, er det en risiko for at Norge fortsetter å bruke stadig mer statlige midler på kontraproduktiv selektiv næringspolitikk, i et misforstått forsøk på å kompensere for stagnasjonen innen innovativt entreprenørskap.
Om regjeringens gründermelding vil vise tegn til forståelse av hovedproblemet og, ikke minst, vise en vei ut av det samme problemet, gjenstår å se. Hvis den siste perspektivmeldingen kan tolkes som et forvarsel på evnen til å forstå problemet, ser det ikke så lyst ut for innovativt entreprenørskap i Norge – og derfor heller ikke for den viktigste vekstmotoren.
Les også: God dialog med politisk ledelse i Næringsdepartementet
Kort sammendrag av notatet
Dette notatet tar for seg Norges utfordringer med å fremme innovativt entreprenørskap og hvilke konsekvenser det får for produktivitetsutviklingen. Hovedpunktene inkluderer:
- Nåværende tilstand: Norge har en lang vei å gå for å bli et foregangsland for gründere med vekstambisjoner, som er avgjørende for fremtidig økonomisk vekst og jobbskaping.
- Indikatorer og trender: Negative trender de siste 20 årene viser stagnasjon i internasjonale sammenligninger, i motsetning til Sverige som har gjort betydelige fremskritt.
- Politikk og skattespørsmål: Kombinasjonen formuesskatt, exit-skatt og gjenværende svakheter i opsjonsbeskatningen for ansatte i oppstart-selskap svekker både kapitaltilgangen og incentivene for gründere med vekstambisjoner
- Foreslåtte reformer: Anbefalinger inkluderer avskaffelse eller vesentlige lettelser i formuesskatten og exit-skatten, høyere rammer for opsjonsskatteordningen, samt tiltak for styrking av tilgangen på tidligfasekapital for ambisiøse gründere.
- Viktigheten av innovasjon: Innovasjon er viktig for produktivitetsvekst, kunnskapsvekst, et mer mangfoldig næringsliv, et verdiskapende grønt skifte, samt for opplevelsen av personlig vekst og utvikling i arbeidslivet.
For oversikt over det fulle notatet til Lars Peder Nordbakken kan man lese det hos Civita.
