Stortingsperioden 2021-2025 er avsluttet, og Stortinget har tatt møtefri frem mot valgkampen og valget i september. Når vi nå legger bak oss en fireårsperiode på Stortinget er det på tide å gjøre opp status sett fra næringslivets side.
Perioden har vært preget av internasjonal uro, krig og mye usikkerhet. Det er derfor ikke så rart at fokus i stortingsperioden har vært nettopp alt som skjer internasjonalt, og at store saker som investeringer i forsvar og beredskap har tatt mye fokus. Dette er selvfølgelig viktig, og det å sikre landet og innbyggerne må ha førsteprioritet.
Samtidig så opplever store deler av norsk næringsliv den samme usikkerheten som preger nyhetsbildet globalt. Vi har hatt fire år med høye strømpriser, lavere etterspørsel i deler av næringslivet og flere små og store bedrifter i privat sektor har måttet avvikle driften eller si opp ansatte.
Les også: Store forskjeller blant partienes interesse for norsk eierskap
Vi hører stadig påstander om at det går godt i næringslivet. I deler av næringslivet går det godt. Har du en bedrift som tjener til livets opphold innen olje og gass, så er det stor sjans for at du tjener gode penger om dagen. Det samme hvis du leverer produkter og tjenester til forsvarsindustrien. Finnes også andre deler av privat sektor som går godt. På den andre siden opplever flere bedrifter som for eksempel restauranter, hyttebygging, eiendomsutvikling, bilforhandler og flere andre sektorer tunge tider. Hvis din bedrift er avhengig av mye kraft i produksjonen, og bedriften er lokalisert på Sør-, Vest- eller Østlandet, så har det i flere år nå vært krevende å håndtere de økte kostnadene.
Vi ser at siden 2020 har det vært en viss vekst i sysselsettingen, men takten har gått ned. Fra 2023 til 2024 var økningen på 0,6%, som er den svakeste siden 2015-2016. Sterkest vekst er det i statsforvaltningen, mens privat sektor har den svakeste. Dette viser tall fra SSB.
SMB Norge mener at Stortinget og regjeringen i liten grad har hatt fokus på utfordringene som næringslivet opplever. Hvis vi bruker debatten om en ny «Norgespris» for strøm som eksempel, så var det riktignok noen politiske partier som mente at næringslivet skulle inkluderes i ordningen, men det endte med at hytter ble inkludert, og ikke næringslivet. Det hjelper ikke på regningene for bedriftene at noen mente at næringslivet skulle inkluderes, når det likevel ikke skjedde. Her har partiene som dannet flertall et stort ansvar, og de bør svare for hvorfor rimeligere strøm til hytter er viktigere enn til bedriftene.
Les også: – Utfordrende tider for næringslivet møter liten forståelse
SMB Norge hadde forhåpninger til revidert nasjonalbudsjett, hvor vi sendte inn innspill om flere tiltak, og de fleste forslagene medførte ikke store bevilgninger over statsbudsjettet. Når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti presenterte sitt forlik om revidert nasjonalbudsjett, så kunne vi derimot konstatere at næringslivet ikke var viet noe oppmerksomhet. I tillegg fikk vi en ny overraskelse når forliket ble presentert, nemlig at Regelrådet skulle legges ned. Regelrådet ble opprettet i 2016, etter påtrykk fra blant andre SMB Norge. Rådet skulle ha særlig fokus på de små og mellomstore bedriftene, og skulle vurdere alle forslag fra regjeringen som kunne få konsekvenser for hverdagen til bedriftene. Regelrådet var et viktig verktøy i arbeidet med å forenkle hverdagen for næringslivet.
Av alle direktorater, statlige organer, departementer og statlige foretak man kunne foretatt effektivisering av, så valgte altså AP, SP og SV å kutte i det eneste statlige rådet som har forenkling som hovedoppgave. Dette var jo en spesiell «sommerhilsen» til alle som driver næringsvirksomhet her i landet.
På mange måter oppsummerer dette kuttet hvordan vi opplever at Storting og regjering har prioritert næringslivspolitikk i valgperioden 2021-2025. Prioriteringen har vært fraværende, og det virker som at de som er valgt til å bekle landets viktigste demokratiske posisjoner ikke evner å se hvordan situasjonen er og oppleves der ute.
I valgkampen vil det komme en rekke løfter fra de politiske partiene og kandiatene som stiller til valg. Mange nye velferdsløfter vil måtte finansieres av skatteinntekter fra privat næringsliv. Da burde det være i alles interesser at næringspolitikk får et større fokus i neste stortingsperiode, enn vi har erfart de siste fire årene.
Saken først omtalt i Dagens Perspektiv.
Jørund H. Rytman
Administrerende direktør, SMB Norge
