Formuesskatten truer ryggraden i norsk arbeidsliv

Terje Strøm, sjeføkonom i SMB Norge, og Glenn A. Hole, økonomisk kommentator i SMB Norge, mener at formuesskatten er et samfunnsproblem, ikke en milliardærdebatt.

Innlegget til Karin Thorburn og Jøril Mæland fra NHH i Dagens Næringsliv nylig bør vekke oppmerksomhet langt utover akademiske kretser. De peker på et grunnleggende problem: altfor mye av dagens skatteforskning skjer i et vakuum. Når forskere bagatelliserer skadevirkningene av formuesskatten, skjer det uten forståelse for hvordan norsk næringsliv faktisk fungerer. For små og mellomstore bedrifter (SMB) er dette ikke et teoretisk spørsmål – det er hverdagen.

SMB er ryggraden i Norge

Hele 1,3 millioner mennesker i Norge jobber i små og mellomstore bedrifter. De utgjør mer enn 99 prosent av alle registrerte bedrifter i landet, og de sysselsetter rundt 70 prosent av alle ansatte i privat sektor. SMB er derfor ikke en nisje eller et tillegg til de store konsernene – de er norsk næringsliv. Når denne sektoren svekkes, svekkes hele fundamentet for verdiskaping, sysselsetting og samfunnsbygging.

Likevel behandles SMB ofte som et «sidespor» i skattepolitikken, som om utfordringene først og fremst ligger hos store, børsnoterte selskaper. Det er en feilslutning. Den reelle motoren i norsk økonomi er de små og mellomstore virksomhetene som holder hjulene i gang i bygd og by.

Les også: Næringslivet glemt

Herøy kommune på Sunnmøre

Herøy på Sunnmøre illustrerer situasjonen tydelig. Her jobber hele 75 prosent av de sysselsatte i privateide virksomheter – blant de høyeste andelene i landet. Lokale bedrifter innen fiskeri, verft, mekanisk industri og tjenesteyting driver ikke bare økonomisk aktivitet. De bærer lokalsamfunnet på sine skuldre:

• De skaper arbeidsplasser som holder folk i bygda.
• De sponser idrettslag, kor og frivillige organisasjoner.
• De gir ungdom og voksne som har falt utenfor skolesystemet en ny sjanse til å komme inn i arbeidslivet.

Dette siste punktet er avgjørende. Gjennom historien har lokale bedrifter fungert som inkluderingsmotorer. Når skolen ikke fanget opp alle, var det ofte verksteder, møbelbedrifter eller håndverksmiljøer som åpnet dørene. Mange som kunne ha blitt stående på utsiden, fikk arbeid, verdighet og en plass i fellesskapet. I dag er de integrerte samfunnsborgere.

Dette er inkludering i praksis – skapt nedenfra, av lokalt eierskap og samfunnsansvarlige SMB.

Formuesskattens mekanisme

Formuesskatten rammer eiere med verdier bundet i norske virksomheter, og beregnes ut fra selskapets formuesverdi – selv om verdiene ikke er realisert. Det betyr at eieren må betale skatt basert på papirverdier, uavhengig av om selskapet faktisk har generert likvide midler til å dekke skatten.

Resultatet er at kapital trekkes ut av bedriftene for å betale en privat skatteregning. Disse midlene kunne ellers vært brukt til å:

• Ansette nye medarbeidere
• Investere i ny teknologi eller maskiner
• Satse på eksport eller innovasjon
• Styrke selskapets egenkapital for å møte urolige tider

I kapitalintensive næringer som fiskeri, verft og industri blir belastningen ekstra hard. Der er kapitalen bundet i skip, produksjonsanlegg og utstyr. Det finnes ingen enkel mulighet til å selge unna eiendeler for å betale formuesskatt uten samtidig å svekke driften.

Skatteforskning uten bakkekontakt

Thorburn og Mæland peker på at mye av dagens skatteforskning ikke tar hensyn til disse realitetene. Analysene kan se pene ut i et regneark, men kollapser i møte med virkeligheten i en SMB.

Når forskere konkluderer med at «formuesskatten ikke skader næringslivet», bygger det ofte på modellberegninger som forutsetter full tilgang til kapitalmarkeder, høy likviditet og investorer som opptrer rasjonelt. Dette kan være tilfelle for store børsnoterte konsern, men er en fremmed virkelighet for lokale SMB-bedrifter i distriktene.

Den reelle konsekvensen er at eierne blir mer forsiktige. Risikoen øker, og adferden endres: færre investeringer, utsatt vekst og lavere innovasjonstakt.

Sosiale konsekvenser

Når lokalt eierskap svekkes, svekkes også samfunnets evne til å inkludere. Lokale bedrifter har gjennom generasjoner gitt mennesker en sjanse til å delta i arbeidslivet selv når skolen eller systemet har gitt dem opp.

Dersom disse bedriftene presses til å selge, avvikle eller flytte, mister vi denne inkluderingskraften. Offentlige programmer kan ikke fullt ut erstatte det lokalt eierskap og småbedrifter bidrar med. De nære relasjonene mellom eier, arbeidstaker og lokalsamfunn skaper en unik dynamikk som er vanskelig å gjenskape i et statlig system.

Les også: Stem på partier som tar vare på 1,3 millioner arbeidsplasser

Nasjonalt eierskap og sikkerhet

Det finnes også en geopolitisk dimensjon. Når norske eiere presses ut, står utenlandske aktører klare til å kjøpe opp virksomheter, eiendom og kritisk infrastruktur. Dette er ikke en teoretisk mulighet – det skjer allerede. Innenfor maritim sektor, energi og transport ser vi at utenlandsk eierskap øker. Formuesskatten bidrar dermed indirekte til å svekke nasjonalt eierskap og øke sårbarheten. Spørsmålet er ikke bare økonomisk, men sikkerhetspolitisk: Hvem skal eie våre arbeidsplasser, verdier og nøkkelinfrastruktur i fremtiden?

Et samfunnsproblem, ikke en milliardærdebatt

Debatten om formuesskatt reduseres ofte til å handle om «de rike». Dette er en misforståelse. For SMB-sektoren handler det ikke om milliardærers privatøkonomi, men om hvorvidt bedriftene har kapital til å vokse, ansette og skape nye verdier.

Når eierne presses til å ta ut midler for å betale skatt på urealiserte verdier, reduseres investeringsevnen. Når investeringene uteblir, svekkes sysselsetting, innovasjon og inkludering. Konsekvensene rammer hele samfunnet – ikke bare eieren.

Veien videre

For SMB Norge og deres medlemmer er konklusjonen tydelig:

1. Formuesskatten på arbeidende kapital må bort slik at den ikke tapper små og mellomstore bedrifter for kapital som trengs til investeringer og sysselsetting.
2. Skattepolitikken må bygge på virkeligheten i SMB-sektoren, ikke på akademiske modeller løsrevet fra praksis.
3. Norsk eierskap må styrkes, både av hensyn til verdiskaping og nasjonal sikkerhet.
4. Inkludering og sosial mobilitet må sees som en del av verdiskapingen. SMB-bedrifter er en av de viktigste arenaene for å få mennesker fra utenforskap inn i arbeid.

Avslutning

Formuesskatten på arbeidende kapital er ikke bare en økonomisk feilslått skatt. Den svekker norsk eierskap, hemmer innovasjon og reduserer mulighetene for arbeidsinkludering – nettopp i den sektoren som bærer Norge.

Når vi diskuterer skatt, må vi huske at det ikke bare handler om tall i et regneark. Det handler om mennesker, arbeidsplasser og samfunn. Om lokale eiere som skaper verdier, inkluderer mennesker og bygger fellesskap.

Hvis vi mister dem, mister vi ikke bare verdiskaping. Vi mister inkludering, lokalt eierskap og selve fundamentet for det norske samfunnet.