Uværet ligger tungt over hovedstaden når SMB-patruljen og Høyres næringspolitiske talsperson Nikolai Astrup besøker fire virksomheter for å høre hva som hemmer små og mellomstore bedrifter.
Byråkrati tynger restaurantene
Første stopp er restauranten The Salmon på Tjuvholmen. Daglig leder Camilla Bredesen beskriver et arbeidsliv fullt av regler som er krevende å navigere. Sesongdrift gjør bedriften avhengig av utenlandske ansatte, men prosessen med D-nummer, kontrakter og bolig føles mer som et sosialkontor enn restaurantdrift.
Hun peker på rigide byggeregler: ønsket om en værfast pergola for helårsservering ble avslått uten befaring, mens Aker Brygge har lignende løsninger. «Det virker vilkårlig og hindrer oss i å skape stabile arbeidsplasser,» sier hun.
Skjenkeregler, arbeidsgiveravgift og høy moms presser marginene. – Vi kunne valgt QR-koder og færre ansatte, men vi vil levere service. Resultatet er lav fortjeneste og dårlig rekruttering, sier Bredesen. Hun mener dagens momsordning favoriserer takeaway fremfor tradisjonell servering.
Astrup viser til at en Oslo-restaurant må forholde seg til 17 offentlige etater for å starte opp. Han ønsker samordnede tilsyn og mener plan- og bygningsloven må forenkles. – Bedriftene bør bruke tid på gjestene, ikke på papirarbeid, sier han.
Les også: Småbedriftene ble glemt i valgkampen
Lave marginer og gamle holdninger
På Plah Sommerro møter patruljen Tony Pedersen, som mener bransjen fortsatt sees gjennom «70-talls-briller». Marginene er presset ned mot tre prosent, langt lavere enn i mange land. Sverige har 12 prosent moms på mat, Norge 25 – og kun 15 på takeaway.
Sesongvariasjoner og strenge regler for søndagsarbeid og uteservering gjør bemanning vanskelig. – Vi får lov, men ofte på en måte som føles ulovlig, sier Pedersen. Samtidig etterlyser han flere fagfolk og bedre utdanningskapasitet. Svensker og østeuropeere som før fylte jobbene, er færre; nye søkere fra Sør-Europa dekker ikke behovet.
Pedersen roser Næringsetaten, men kritiserer Mattilsynet og Plan- og bygningsetaten for sene krav og økt søknadsbyrde. – Ser du på hvert enkelt krav, virker det greit. Men summen kveler oss, sier han. Svekket krone gjør vinimport kostbar, mens maten krever mest arbeidskraft. «Vi lever på kanten, selv med fulle bord.»
Private aktører møter veggen
Hos rekrutteringsbyrået Sperton forteller Arne Giertsen om tungrodde prosesser i helse, utdanning og finans. Innovasjon Norge oppleves fragmentert; et selskap fikk deler av et lån utbetalt først etter personlig kontakt på en konferanse.
Manglende samarbeid med sykehus gjør at et DNA-diagnostikkselskap vurderer utflytting. Giertsen kritiserer også langvarige godkjenningsløp i utdanning: etablering av en juss-bachelor stoppes av nye krav. Folkefinansieringsselskapet Cameo flyttet til Sverige etter norske kapitalkrav. – Vi har 245.000 flere offentlig ansatte enn Finland – det sier mye, mener han.
Erik Mellebye-Giertsen legger til at visum og godkjenning av utdanning sinker tilgangen på arbeidskraft. «Danmark bruker uker, vi venter i måneder,» sier han. Mange leger og sykepleiere får ikke jobb i eget fag. Astrup foreslår nordisk samarbeid om godkjenning av utdanninger og hurtigspor for kunnskapsnæringer.
Les også: Norges nye Storting: – Under 1 prosent har drevet eget AS
Badstukultur som folkehelse
Siste stopp er Oslo Badstuforening på Sukkerbiten. Tidligere diplomat Ragna Marie Fjeld har bygget opp 25 badstuer med 260.000 årlige besøk, 51 ansatte og omsetning på 50 millioner – uten statlig støtte. Gratisbad for flyktninger, samarbeid med Arendal om et flytende basseng og internasjonal arkitekturpris viser bredden i satsingen.
Fjeld ønsker tilgang til spillemidler: – Badstu er friluftsliv på linje med DNT. Støtteordninger ville gjort stor forskjell. Astrup støtter forslaget: «Når en slik forening styrker folkehelsen, må regelverket følge etter.»
Fellesnevner: for mye byråkrati
Besøkene viser hvordan regler, søknadsprosesser og høye kostnader hemmer bedrifter – fra restauranter med sesongarbeid og valutautfordringer til teknologi- og rekrutteringsselskaper. Likevel finnes et sterkt engasjement og vilje til å skape arbeidsplasser og nye tilbud. Astrup konkluderer: – Vi må gjøre det enklere å starte og drive bedrift i Norge – ellers mister vi både talent og verdiskapning.
Gjennom besøkene på The Salmon, Sommerro, Sperton og Sukkerbiten fikk SMB-patruljen tydelige eksempler på hvor skoen trykker. Historiene spenner fra krevende byggesøknader og skjenkeregler, til manglende tilgang på kompetanse og tungrodde støtteordninger. Fellesnevneren er likevel klar: små og mellomstore bedrifter bruker altfor mye tid på byråkrati og altfor lite på å skape verdier.
Denne er artikkelen en forkortet versjon av artikelen man finne på DinBedrift.no.
