Høyesterett skal behandle en sak som kan endre hverdagen for tusenvis av små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge. Saken handler om tolkningen av begrepet «særlig uavhengig stilling» i arbeidsmiljøloven, og SMB Norge går tungt inn som partshjelper.
Unntaket for «særlig uavhengig stilling» betyr at ansatte kan jobbe fleksibelt uten rett til overtidsbetaling. Dette gjelder anslagsvis 10-15 prosent av arbeidsstyrken i Norge, og er ment for roller med høy grad av selvstendighet.
Hvor grensen går i praksis, har imidlertid vært gjenstand for betydelig tvil. Det er denne grensedragningen Høyesterett nå skal gi en prinsipiell avklaring av.
– Dette er en prinsipielt viktig sak for hele norsk næringsliv, uttaler Jørund Rytman i SMB Norge. – Derfor var det viktig for oss å gå inn i denne saken.
Les også: Bra at regjeringen vil lytte, nå ser vi frem til handling
Saken fra Stavanger
Utgangspunktet er en sak fra Gulating lagmannsrett. En prosjektleder krevde overtidsbetaling etter en konkurs, men retten slo fast at stillingen var «særlig uavhengig». Prosjektlederen styrte mye selv, blant annet fremdrift, økonomi og egen arbeidstid. Dette førte til at han ikke fikk medhold.
SMB Norge engasjerer seg sterkt
SMB Norge mener dette er en prinsipiell sak for hele næringslivet og vil sikre forutsigbarhet for bedriftene. Organisasjonen har engasjert advokat Nicolay Skarning fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig til å føre saken i Høyesterett.
– Dette er første gang Høyesterett behandler dette viktige unntaket. SMB Norges inntreden vil sørge for at sakens kjerne blir godt belyst, sier Skarning.
Les også: KI kurs for små og mellomstore bedrifter
Konsekvenser for fremtiden
Dommen vil få stor betydning for hvordan stillinger defineres og hvordan arbeidsavtaler utformes. En strengere tolkning kan øke lønnskostnadene og redusere fleksibiliteten, spesielt i prosjektorienterte bransjer. En videre tolkning kan svekke overtidsvernet. For SMB-er, hvor ansatte ofte har brede roller, er en slik rettsavklaring kritisk for å unngå usikkerhet og risiko.
Våren 2026 kan derfor bli et vendepunkt for balansen mellom fleksibilitet og regulering i norsk arbeidsliv.
