Norsk økonomi kan se sterk ut på papiret, men bak de gode makrotallene skjuler det seg en annen virkelighet for mange små og mellomstore bedrifter. Når politikere og samfunnsøkonomer overser utfordringene bedriftseierne står i, risikerer vi å svekke grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser og verdiskaping.
Det har vært mye diskusjon om Norge er ødelagt de siste ukene. Det slår meg hvor steile frontene er, og hvor forskjellige virkelighetsbeskrivelser som presenteres.
Samfunnsøkonomer, politikere og små og mellomstore bedrifter ser ut til å snakke forbi hverandre. Kanskje fordi de faktisk diskuterer forskjellige ting.
Les også: Økte drivstoffavgifter truer bedrifter i distriktene
Gode makrotall forteller ikke hele historien
Demografien i norsk næringsliv er spesiell. Hele 84 prosent av norske bedrifter med ansatte har mellom 1 og 19 ansatte. Likevel er det de store selskapene som dominerer de samlede økonomiske tallene. SSBs tall for 2024 viser at foretak med 2–19 sysselsatte står for nær 28 prosent av sysselsettingen, men bare 12,5 prosent av den samlede bearbeidingsverdien.
Olje- og gassnæringen har enorme økonomiske muskler, og offentlig sektor er en stor arbeidsgiver. Når disse trekker opp de samlede tallene, kan norsk økonomi se sterk ut. Men hva forteller det oss om den private bedriften med seks eller femten ansatte? Svært lite.
Her har samfunnsøkonomene et ansvar. Det er forutsetningene som avgjør hva man måler, hva man ser etter, og hva man overser. De velger modellene, legger premissene og tolker resultatene.
Bedriftene ser fremover, økonomene ser bakover
Det er også en grunnleggende forskjell i tidsperspektivet. Næringslivet ser fremover. Bedriftseieren må vurdere investeringer, ansettelser og risiko med ett, fem og ti års perspektiv. Noen ser generasjoner. Samfunnsøkonomiske analyser bygger i stor grad på historiske data og observerte sammenhenger. De kan beskrive gårsdagen, men fanger ikke nødvendigvis opp hva bedriftene frykter eller forventer i morgen. Når bedriftene begynner å holde igjen, kan makrotallene fortsatt vise godvær.
Men uenigheten handler også om politiske prioriteringer. Arbeiderpartiet har tradisjonelt vært opptatt av vanlige folk, arbeidstakere, fordeling og velferd. Det er legitime hensyn, men ikke nødvendigvis sammenfallende med målet om å sikre gode vilkår for privat verdiskaping.
Næringslivet har i økende grad fått rollen som salderingspost for velferdsstaten: Hvert år blir det litt mer skatt, litt flere avgifter og litt større ansvar for ansatte. Det snakkes mye om hvordan næringslivet skal finansiere velferden, men langt mindre om hvordan næringslivet selv skal finansieres. Hvor skal kapitalen til investeringer komme fra? Hvordan skal bedriftene få rom til å vokse og ansette?
Les også: Regjeringen må ikke forskjellsbehandle ukrainske gründere
Det er bedriftseierne som bærer risikoen
Det er forskjell på å lese om risiko i en rapport og å ha pensjonen og sparepengene sine investert i egen bedrift, samtidig som man har lønnsansvar og ansatte å ta vare på. I Norge har vi så gode ordninger at det kan være vanskelig å forstå hvilken risiko og hvilket ansvar en bedriftseier faktisk står i. De søvnløse nettene. Jakten på et salg, på inntekter for å kunne betale lønn og skatt.
Omfordeling står sterkt i diskusjonen om skatt. Man kan få inntrykk av at politikere ønsker at folk skal tro at bedriftene ikke vil betale skatt og ikke vil bidra. Men det er motsatt. Det er ofte dyrere å skape sin egen arbeidsplass enn å være ansatt. Du sitter kanskje igjen med mer ved å sette sparepengene på konto i banken enn ved å drive virksomhet. Men bedriftseierne tenker langsiktig. De ønsker at vi også i morgen skal ha et velferdssystem som kan ivareta de svakeste. Da må noen ta ansvar og utvikle morgendagens arbeidsplasser.
Men hvis innsatsen bagatelliseres og overskuddet omfordeles, kan morgendagens arbeidsplasser forsvinne før daggry. Det er det vi roper varsko om. Det holder nå. Vi står til knærne i gjørme!
Vi må derfor slutte å tro at gode makrotall betyr at alt står bra til i næringslivet. Hør på dem som har støvlene på. De kjenner hvor vinden blåser – lenge før det synes i makrotallene.

Ragnhild Skjævestad
1. nestleder i SMB Norge