Formueskatten er en fillesak som fjerner fokus fra de virkelig viktige sakene, men med en symbolverdi ut av en annen verden. De rike skal tas, konstaterer Bedriftsforbundets administrasjonssjef Morten Berge i denne utgaven av «Bedriftsbloggen».
Les også: Robotene kommer
Økt formue
Det sies at de rike bare blir rikere. Dette illustreres gjerne ved å peke på at den totale formuen i Norge har vokst kraftig de seneste årene, men er det virkelig en reell økning?
En av Bedriftsforbundets tillitsvalgte driver møbelfabrikk. Han har opplevd at kommunens verdifastsettelse av virksomhetens næringseiendom har blitt økt kraftig de siste årene. Fra 2016 til 2017 opplevde han at kommunen doblet verdien på eiendommen. Dette uten at leieverdien eller andre forhold har blitt endret. Hvis dette gjelder mange andre virksomheter over hele landet så er ikke den beskrevne formuesøkningen reell.
Les også: Bedriftens viktigste ressurs
Dobbel skatt
Forskjellige formuer har forskjellig beregningsgrunnlag. Dette betyr at penger i banken ofte beregnes 1:1, mens aksjer, eiendommer, driftsutstyr og løsøre beregnes etter andre prosentsatser. Kjøper du en ny maskin vil de fleste oppdage at markedsprisen på den er halvert den dagen du tar den i bruk, men regnskapsmessig må du bokføre den til 100 prosent, og så nedskrive den over x-antall år.
Mange opplever også at næringseiendommene deres er nærmest umulig å selge hvis den ene leietakeren blir borte eller sier opp. Markedsverdi er i hovedsak aldri lik byggekostnaden, og eiendommens salgsverdi er sjelden i tråd med utleieverdien.
«Unoterte aksjer er omtrent umulig i selge, men også de verdsettes som om det står kjøpere i kø»
Morten Berge
Skal det da være kommunens inntektsbehov som er avgjørende for verdifastsettelsen? Selv om de beregner verdien som grunnlag for eiendomsskatt så slår jo dette fullt inn på grunnlaget for formuesskatt. Her snakker vi skikkelig dobbeltbeskatning.
Hvor lett er det å selge børsnoterte aksjer, og hva er formuesverdien på en aksje som ble omsatt for kr 250,- i går og falt til kr 1,- i dag? All den formueskatten du betalte på denne aksjen i fjor og i forfjor, kan du få den tilbake? Svaret er NEI.
Når det gjelder formueskatt er regelen at tapt er tapt. Du har ingen rett til å fremføre tap på tidligere betalt formueskatt. Det er kun det realiserte tapet du får fradrag for. Unoterte aksjer er omtrent umulig i selge, men også de verdsettes som om det står kjøpere i kø.
Likvide formuer
Finnes det egentlige likvide formuer? De fleste formuer må faktisk reduseres for å betale formueskatten. Til og med rene bankinnskudd (kontanter) må reduseres når formueskatten skal betales. Hadde rentene de seneste årene vært høyere så kunne man argumentert med at avkastningen var høyere enn skatten. Med tilnærmet null-rente i flere år har mange opplevd formuesnedgang ene og alene på grunn av formueskatten.
Les også: Bedriftsromantikk – jakten på en drømmehelt
De rike
Hvis vi virkelig skal ta de rike, så finnes det mange bedre måter å gjøre det på enn symbolskatten på formue. Ser du på listen over Norges 400 rikeste så ser man fort at deres formuer er fordelt på alle ovennevnte kategorier, med vidt forskjellig beregningsgrunnlag. Mange rike slipper dermed veldig billig unna med dagens ordning, mens andre bidrar godt. Er det rettferdig å kun ta noen av de rike? Hvor mange vanlige mennesker skal blø for at noen av disse rike skal få gi sitt bidrag?
Tiden er overmoden for å endre denne symbolskatten og finne en ordning der alle får bidra på en rettferdig og god måte. Neste høst er det duket for valg igjen. Tenk om vi snart kan få oppleve en valgkamp uten å måtte diskutere «rikmannsskatten».
Morten Berge
