Som grønn politiker blir jeg ofte spurt om hva Norge skal leve av etter olja. Det er ikke vanskelig å svare på.
Les også: Sjukelønnsordninga er luksuriøs og urettferdig
Som land er vi rike på naturressurser, kunnskap, fellesskap og kapital. Og fordi vi er små, kan vi også snu oss raskt rundt når det trengs. Det gir oss mange muligheter!
Innovasjon Norge har pekt på bioøkonomi, ren energi, havet, helse, kreative næringer, reiseliv og smarte byer som områder der Norge kan utvikle seg og tjene penger i fremtiden.
Spørsmålet er altså ikke om vi kommer til å ha noe å leve av etter olja, men om vi klarer å utnytte disse mulighetene, og om vi klarer det tidsnok? Jeg tror det krever aktive politiske grep, i et større omfang og med høyere ambisjoner enn vi ser med dagens regjering.
«SMBer er den viktigste kilden til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Derfor må vi satse på disse bedriftene.»
– Une Aina Bastholm
Fra olje til bærekraft
Et første steg er å erkjenne at oljealderen er over. Oljeetterspørselen globalt kan begynne å falle permanent allerede om 10 år, som følge av veksten i elbiler. EUs nye klimastrategi vil kunne føre til 80 prosent kutt i gasseksport i 2050. Konsekvensen vil bli lavere priser og ustabile markeder. Klimarisikoutvalget har pekt på at verdien av våre petroleumsreserver vil kunne bli vesentlig redusert med en ambisiøs internasjonal klimapolitikk.
Det er altså ikke lenger i fossil energi mulighetene for verdiskaping ligger. Framtidens bedriftsmodeller spiller på lag med Norges rike natur, og skaper verdier ved å utnytte ressurser smartere og mer bærekraftig.
Satse på de små
Derfor må vi som samfunn bidra til å bevege privat og offentlig kapital, forskningsprogrammer og kompetent arbeidskraft fra olja og over til andre næringer. Å fortsette å subsidiere oljenæringen med rundt 20 milliarder årlig, slik regjeringen vil, er derimot en oppskrift på ulønnsomme investeringer, utrygge jobber, utrygg velferd og forsinket omstilling.
Det neste steget er å øke jobbveksten i privat sektor, noe de siste regjeringene ikke har klart. De siste 10 årene vi faktisk bare hatt netto jobbvekst i offentlig sektor – ikke i privat sektor. Størsteparten av jobbveksten i det private kommer i oppstartsbedrifter og små- og mellomstore bedrifter. Disse er den viktigste kilden til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Derfor må vi satse på disse bedriftene.
Les også: 7 ekspertråd til frustrerte SMB-ledere
Kapital og kompetanse
Norske vekstbedrifter vurderer tilgangen på kvalifisert arbeidskraft som den klart største begrensningen for videre ekspansjon. Kapitaltilgangsutvalget slo fast i fjor vår at det er «særlig krevende å ivareta finansiering i den tidlige utviklingsfasen for potensielle vekstbedrifter». Dette er to av barrierene små og mellomstore bedrifter møter på veien til suksess, som må fjernes.
På Stortinget har vi foreslått flere tiltak for å møte disse behovene. For eksempel bør vi utrede mulige tiltak for å tiltrekke oss høykompetent arbeidskraft og utvide ordningen for opsjonsbeskatning, slik at Norge kan tiltrekke seg kompetanse på det internasjonale arbeidsmarkedet. Vi har også foreslått å opprette et nytt venturekapitalfond med egenkapital på én milliard kroner, som skal investere i oppstartsselskaper med globalt potensiale.
Les også: Bedriftsromantikk – jakten på en drømmehelt
Offentlige innkjøp
Det offentlige er Norges største kunde. Forskning viser at ved å sette smarte, nyskapende krav i anbud kan forskning og innovasjon i eksisterende markeder økes, nye markeder kan etableres og kvaliteten og kostnadseffektiviteten til offentlige tjenester forbedres.
For å utnytte offentlige anbud som motor for innovasjon, vil vi stille strengere krav, sette av mer risikoavlastende kapital til offentlige innkjøpere og styrke møteplassene mellom det offentlige og bedrifter.
Jeg opplever at næringslivet i dag jobber hardt for å bygge det bærekraftige Norge. Og kanskje mer på tross av, enn på grunn av norske politikere. Det er på tide at regjeringen kommer seg ut av oljetåka. For det er i politikken som i næringslivet: Det er ved å våge og å handle, basert på beste tilgjengelige informasjon, at vi kan oppnå suksess og resultater.
Om bloggeren:
Une Aina Bastholm er Stortingsrepresentant og nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.
