Norge er bygget på tillit. Vi stoler på at tall stemmer, at plikter innfris og at den som signerer står inne for det som står der. Denne tilliten er ikke bare en verdi i seg selv – den er dypt effektiviserende. Et samfunn med høy tillit bruker mindre ressurser på kontroll, mistanke og dokumentasjon, og frigjør dermed kapasitet til verdiskaping og velferd. Tillit er, kort sagt, billig velferd.
Men tillit oppstår ikke av seg selv. Den må bygges, vedlikeholdes og bekreftes. Her spiller revisor en rolle få tenker over i hverdagen: en uavhengig tredjepart som gjør at vi kan stole på hverandre uten å kjenne hverandre. I møtet med norske små og mellomstore bedrifter – ryggraden i økonomien – blir dette samspillet konkret. Hvordan styrker revisor tilliten til den enkelte virksomhet, og dermed til systemet som helhet?
Samtidig er bildet i bevegelse. Terskelverdier og revisjonsplikt avgjør hvor mange SMB-er som faktisk møter en revisor – og spørsmålet om hvor grensene bør gå har konsekvenser langt utover den enkelte bedrift. Revisjonsmarkedet er også i endring, med oppkjøp, fusjoner og inntog av private equity-kapital som reiser spørsmål om hva uavhengighet og langsiktighet betyr fremover. Og over det hele ligger et teknologisk skifte som vil endre revisors arbeidsmåte, metodikk og effektivitet fundamentalt – med nye muligheter, men også nye spørsmål om hva tillit skal hvile på når mer av arbeidet utføres av maskiner.
I denne sofapraten utforsker vi disse trådene sammen med Karen Kvalevåg, administrerende direktør i Den norske Revisorforening. Hva skal til for at tilliten – og dermed velferden – består gjennom et tiår med store endringer?
SMB Norge og Sticos tar debatten.
