Den nyutnevnte finansministeren Jens Stoltenberg mente det sikkert godt. Problemet var at han snublet allerede før han hadde nådd hoppkanten.
Saken først omtalt i Dagens Perspektiv.
Den nyutnevnte finansministeren Jens Stoltenberg mente det sikkert godt. Tanken var å sette ned en bredt sammensatt skattekommisjon hvor alle partiene på Stortinget skulle delta, og hvor man skal tegne et nytt skattekart som alle kunne stille seg bak. Problemet var at han snublet allerede før han hadde nådd hoppkanten, ved at han la inn premisser om at det totale skattetrykket ikke skulle ned.
Dermed tok det ikke lang tid før de fleste partiene på Stortinget takket nei til en ny skattekommisjon. Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet takket alle nei innen kort tid etter at utkastet til mandat for kommisjonen var omdelt.
SMB Norge vil gi honnør for at man i det politiske miljøet har ambisjoner om brede skatteforlik. Næringslivet ønsker forutsigbarhet, og med tanke på hvor «tett» det ofte er mellom blokkene på Stortinget i både meningsmålinger og valg så er det fornuftig at man forsøker å få til skatteforlik som vil kunne stå seg over flere år og flere valgperioder.
Les også: SMB Norge hjelper bemanningsbransjen i Oslo tingrett
Likevel må vi kunne forvente at når man skal gå inn i slike samtaler kan ikke ett parti (i dette tilfelle AP) sette som ultimatum sin egen vedtatte politikk. Blir ikke mye å forhandle om da. Det er lenge siden AP var det store, dominerende partiet i norsk politikk. Ved sist valg ble Høyre Norges største parti. De siste månedene har FrP vært større, jevnstore, eller bare litt mindre, enn AP på en rekke meningsmålinger.
Skal man lykkes med et bredt forlik på skatt så bør i hvert fall alle partiene erkjenne at det finnes utfordringer med dagens skattesystem som man må kunne forhandle om. Behovet for et nytt forlik vil vi anta at AP ser grunnet uroen og diskusjonen som har vært de siste tre årene grunnet at eierbeskatningen for norske eiere i næringslivet har blitt økt voldsomt. Det er denne gangen eierbeskatningen, og spesielt den særnorske formuesskatten som kun norske eiere må betale, som er begrunnelsen for at en rekke partier sier at vi må endre skattesystemet.
Formuesskatten betales ikke av utenlandske eiere i Norge. Den rammer kun norske eiere, og gjør at en rekke bedriftseiere, både for små og store bedrifter, roper et varsko om at skattesystemet reduserer nødvendige investeringer i norske bedrifter og arbeidsplasser. Formuesskatten og dens innretning må derfor diskuteres og være en sentral del av et nytt skatteforlik. Slik den også var forrige gang et stort flertall på Stortinget så behovet for å endre skattesystemet gjennom et bredt forlik.
Les også: Ny IA-avtale kan virke mot sin hensikt
Så SMB Norge håper partiene kan samle seg om behovet for å se på innretningen på formuesskatten, og forsøke å enes om endringer som vil være helt nødvendig for at næringslivet og igjen skal kunne få troen på at et samlet politisk miljø ønsker å heie på norsk næringsliv og eiere som ønsker å investere sine egne og bedriftens midler i norske bedrifter i årene fremover.
Et slikt forlik bør kunne løses ved at partiene setter seg ned og forhandler, og at man ikke skyver denne viktige og nødvendige debatten langt frem i tid med å sette ned en ny kommisjon. En målsetning som de fleste politiske partier har sluttet seg til er at Norge skal bli ett av verdens beste land for å starte og drive bedrift. SMB Norge håper derfor at siden denne målsetning favner bredt politisk så kunne dette være et felles utgangspunkt for forhandlinger om et forlik. Skatte- og avgiftssystemet er avgjørende viktig for å nå et slikt mål, og hvis partiene hadde hatt dette som felles utgangspunkt så kunne forhandlinger om et bredt skatteforlik hatt et felles grunnlag.
Jørund H. Rytman
Administrerende direktør i SMB Norge
