Det beste for industrien er ikke alltid det beste for landets mindre bedrifter.
Leder i Norsk industri, Harald Solberg, gir en god kommentar til mitt innlegg om frontfagsmodellen i Finansavisen. Det er selvsagt mange gode grunner til at frontfaget består, og jeg ser også mange fordeler. Samtidig kan mye være annerledes i dag enn på 1960-tallet, da Aukrustsmodellen – som forløper til frontfaget – ble etablert.
Ikke minst er valutakursen flytende, andelen industriarbeidere er langt lavere og offentlig sysselsetting større. Kronekursen gjør at lønnsnivået er delvis koblet fra eksportnæringens inntjening. Samlet sett gir systemet en for stor makt hos «spissen» i frontfaget, og det skaper kostnadsutfordringer i deler av Bedrifts-Norge og trolig mer utenforskap i arbeidslivet. Så når verden endrer seg, er det riktig å endre mening.
Les også: Vi må revurdere frontfagsmodellen
Definisjonen av skjermet sektor er gammeldags. En teoretisk overvelting av lønnsvekst over i prisene varierer enormt fra bransje til bransje. Sterk grad av globalisering de seneste 40 årene og at tidligere «skjermede» bedrifter er mer konkurranseutsatt enn før fra økende import, endrer situasjonen. I dag er en del av konkurranseutsatt sektor også hjemmeprodusenter. Det blir ofte glemt i frontfagsdiskusjonen. Holden II-utvalget om lønnsdannelse (2004) hadde et anslag på 8,30 kroner per euro som et «normalnivå». I dag er vi rundt 11,70 kroner per euro.
Det er viktig at ulike perspektiver kommer frem i vurderingen av det inntektspolitiske samarbeidet. Modellen er jo egentlig en levning helt tilbake fra slutten av 60-tallet. Fra en tid med for eksempel faste valutakurser, null kroner i Oljefondet på statens hånd og med det behov for å sikre stabil valutainngang fra eksportrettet industri. Nå får Norge valutainntekter gjennom petroleumseksport og stor avkastning fra fondet i tillegg. Men jeg er likevel med på at offentlige lønnsoppgjør i en stadig rikere økonomi har sine utfordringer, hvor småbedrifter kan komme i skvis.
Et stort «utenforskap» fra arbeidslivet på 620.000 personer, ifølge Nasjonalbudsjettet, har også en delforklaring i et høyt nivå på lønningene. Selv om Nav-ledigheten er lav i Norge, er det altfor mange mennesker uten arbeid. En klar bivirkning av blant annet oljerikdommen, den svakere kronen og lønnsdannelsen vår, er at det skaper en høy terskel inn i norsk arbeidsliv. Det kan være en mulig løsning å sette av en egen «lønnspott» for sykepleiere og helsearbeidere som trengs for å håndtere eldrebølgen. Eller kan vi også benytte arbeidskraften fra 100.000 ukrainske innvandrere mer direkte i deler av helsesektoren? SMB Norge har foreslått å opprette et etablererkurs for ukrainere i Norge.
Les også: SMB Norge etterlyser stortingsmelding for små og mellomstore bedrifter
Omfanget av mange små bedrifter skaper viktig dynamikk, innovasjon og støtter sine lokalsamfunn og demokratiet. De gode tallene for Norge påvirkes sterkt av den økte oljepengebruken over statsbudsjettet. Det har gitt noen klare kostnadsutfordringer i den kampen som våre medlemsbedrifter står i. Mer lokal lønnsdannelse ned på den enkelte bedrift vil løse noe av dette problemet. Ved å inkludere en større bredde av bransjer i definisjonen av frontfaget, vil modellen trolig kunne overleve videre. Men da trenger vi mer statistikk for Bedrifts-Norge etter størrelse, deriblant antall ansatte, investeringer og lokasjon.
Det vil gi økt innsikt i det som ligger bak overordnede makrotall. Ved å analysere hvordan frontfagsmodellen virker på lokalt plan, vil vi være i forkant og beredt til å gjøre enkelte justeringer i tide. Derfor ønsker SMB Norge en stortingsmelding om små og mellomstore bedrifter slik at vi kan få mer kunnskap. Det beste for industrien er ikke alltid det beste for landets mindre bedrifter.
Terje Strøm
Sjeføkonom i SMB Norge
