En vellykket rekonstruksjon er en langt bedre løsning enn en konkurs – for alle parter.
Tor Jacob Aabelvik
Nestleder for Region Vest i SMB Norge
Myndighetene oppfordrer til at gründere iverksetter sine kreative ideer med det formål at aktiviteten blir av et omfang som gir opphav til skattepliktige inntekter tilstrekkelige til å dekke egen husstands levekostnader, og som gjerne også innbyr til å sysselsette arbeidstagere.
Statistikken viser at det ble åpnet 4.543 konkurser i fjor. Gjennom krav til personlige garantier rammer dette enkeltpersoner og deres familieøkonomi.
Les også: De små bedriftene må ikke knuges av eksportnæringen
En formell konkurs representerer det reelle dødsstøtet for virksomheten, og bringer enkeltpersoner i en «naturlig» ubalanse der utfallet ikke er gitt. Skammen som lett sprer seg omtales ikke gjennom samfunnsånden i annen form enn at «det er lov å gå konkurs». Bostyrers kritiske argusøyne finner raskt kritikkverdige «forhold» som ytterligere sprer skam og skyldfølelse. Politianmeldelse, mulig straff og konkurskarantene hører til bostyrers kokebok å omtale og vurdere.
Dersom storsamfunnet ønsker å applaudere gründere, må det gjøres «helt ut». Det må være lov å «snuble». Det må gis hjelp til å komme på bena igjen og gis mulighet til å få gå videre med egen hjelp!
Konkursloven er i forlengelsen av pandemien gitt supplerende regler som muliggjør å kreve seg behandlet etter regler om rekonstruksjon. Men et gebyr på 300.000 kroner før tingretten åpner for rekonstruksjon, er de færreste forunt å ha tilgang til når en rekonstruksjon aktualiseres. Dette beløpet må eventuelt ned til sitt opprinnelige nivå, 37.500 kroner.
Poenget med en formell rekonstruksjon er at det gis en tidsramme på rundt seks måneder til å få restrukturert virksomheten og samtidig finne en mulig strategisk investor med «friske penger» som kan møte den nye giv og ny retning for en ellers levedyktig aktivitet, som tross alt har vist seg å dekke et kommersielt marked.
Les også: Stortinget må velge vekst – ikke stillstand
En «rekonstruktør» bør enn videre ikke kun være «advokat», som med sitt honorarkrav ytterligere gjør rekonstruksjonsprosessen unødig tung og kostbar. Avgjørende er å dokumentere gjennom sin løpende regnskapsførsel at videre drift ikke skjer på kreditorenes regning. Dette har ikke en advokat bedre forutsetninger for å avklare enn selskapets egen regnskapsfører, og det bør være den beste løsning at regnskapsansvarlige også gis ansvaret med å forsikre tingretten om at forutsetningene for en rekonstruksjon oppfylles løpende – ellers blir det som en siste utvei åpnet en endelig konkurs.
En vellykket rekonstruksjon leder til bedre inndekning for kreditorfellesskapet enn hva en konkursbehandling normalt leder til. En konkurs ender som oftest med null kroner i dividende.
Det må etableres fora som knytter kontakt mellom gründere og potensielle investorer. SMB Norge ser sin oppgave, og vil kunne bistå i konkret veiledningstjeneste hvis myndighetene bevilger midler til å tilrettelegge for et faglig sekretariat.
Justiskomiteen befinner seg i budsjettforhandlinger. Tankene bør gå til å bedre rammene for gründere – helt ut.
Saken ble ført omtalt i Finansavisen.
