Krise eller mulighetsmarked – innovasjon og IP i Coronaens tid
Tiden etter 12. mars 2020 da Norge mer eller mindre stengte ned som et smitteverns- og folkehelsetiltak har vært uvirkelig. Mange bedrifter fikk nærmest handelsforbud og selvstendig næringsdrivende i mange bransjer har opplevd et yrkesforbud. Noen vil måtte lukke dørene for godt, mens andre klarer å snu seg rundt og tilpasse seg den nye situasjonen, og møter behovene som melder seg. Nedenfor belyses noen av spørsmålene som kan oppstå i tilknytning til immaterielle verdier (IP), som varemerker, patenter og design som følge av nødvendig utvikling og omstilling i en krise- eller mulighetstid som dette.
Alle medlemmer i SMB Norge får det første møte kostnadsfritt (inntil 60 min).
Fra panikk til reaksjon
For mange bedrifter har regjeringens smittevernstiltak ført til stengte dører. For noen vil endringene bli permanente, mens andre har snudd seg rundt i en fart, og sett muligheter for nye produkter og tjenester.
Svært mange overnattings- og serveringssteder har måttet stenge ned virksomhetene over natten. Enkelte virksomheter som tidligere har levert mat til møter, selskaper og andre tilstelninger, har snudd produksjonen til mindre porsjoner, og startet hjemlevering av ferdige middagsretter. I treningsbransjen har stengte treningsstudioer ført til at mange har startet treningsklasser online.
Brennevinsprodusenter har fra en dag til den neste endret sin produksjon fra å framstille gin, akevitt og andre alkoholholdige drikker til å produsere desinfeksjonssprit. I tekstilbransjen har produsenter og importører snudd seg mot import, utvikling og produksjon av smittevernutstyr. For mange har nød lært naken kvinne å spinne, for å bruke et gammelt uttrykk. Jeg vil tro at mange av de nye tjenestene er etterspurte, og at det er vil være marked for dem også etter at Covid-19 pandemien er overstått.
IP – immaterielle verdier og rettigheter
Selv om vi på mange måter befinner oss i en unntakstilstand, er det ingen grunn til ikke å tenke på de immaterielle verdiene som oppstår i som følge av rednings- eller omstillingstiltakene bedriftene setter i verk. Det er all grunn til å vurdere om resultatene av nytenkingen, altså IP-en som oppstår kan og bør vernes for bedriften. Videre må man ta stilling til om det nye tiltaket gjør inngrep i IP som allerede er vernet for andre – det ville være ille om man overlevde Covid-19 pandemien bare for å gå dukken på grunn av erstatningskrav etter inngrep i andres patenter.
Les også: Krise eller mulighet?
Varemerkerettslige spørsmål
Både registrerte og innarbeidede varemerker gjelder for bestemte produkter. Man bør spørre seg om bedriftens eksisterende varemerker vil gjelde også for de nye produktene eller tjenestene som bedriften tilbyr. Det kan også tenkes at bedriften vil begå inngrep i andres rettigheter ved å bruke sitt eksisterende varemerke på nye produkter. Bør man vurdere å etablere egne varemerker for de nye produktene eller tjenestene?
Designrettslige spørsmål
Videre vil en produsent som eksempelvis framstiller smittevernutstyr i stedet for eller i tillegg til sine vanlige produkter kunne framstille noe som er nytt for denne bedriften. Dersom det oppstår noe helt nytt, er det grunn til å tenke på om man skal søke om designbeskyttelse. Heldigvis åpner designloven for at man kan søke registrering inntil 12 måneder etter at designet ble allment tilgjengelig. Dette betyr at man har noe tid til å vente litt med å få på plass designbeskyttelse for sine egne nye produkter, men de 12 månedene går fort, så man bør ikke vente lenger enn nødvendig.
Nye produkter man framstiller kan gjøre inngrep i andres registrerte designrettigheter. Vi har sett flere fjernsynsreportasjer som handler om at 3D-printing av visirer og ansiktsmasker. Dersom originalproduktet er designbeskyttet, vil den 3D-printete kopien kunne representere en ulovlig etterligning, med mindre man har fått samtykke til framstillingen av eieren av designet.
Les også: Posisjonering for fremtiden – om hvordan man kommer styrket ut av krisen
Patentrettslige spørsmål
Nytenkning leder ofte til helt nye produkter eller framgangsmåter, eller til nye bruksområder eller funksjoner for eksisterende produkter eller framgangsmåter. Eksempler på dette kan være at legemidler utviklet for å brukes til behandling av en sykdom eller lidelse viser seg virkningsfulle også for andre tilstander. Også i andre bransjer vil lignende paralleller kunne oppstå. I slike tilfeller bør det først vurderes om det nye produktet eller framgangsmåten kan krenke patentrettigheter for andre. Om så ikke er tilfellet bør det vurderes om man selv skal sikre seg enerett til oppfinnelsen gjennom patent. I så fall er det avgjørende at man ikke røper selve oppfinnelsen for andre, ettersom nyhetskravet er absolutt. Det er ingen tilleggsfrist for å søke patent etter at oppfinnelsen er blitt alminnelig kjent slik det er for designrett.
La oss i Acapo hjelpe deg
I Acapo ser vi at mange av kundene våre på fremragende måte har gjort seg bemerket i positiv retning med å tilpasse eksisterende produkter og tjenester til den rådende markedssituasjonen. Andre har stilt om produksjonen for å imøtekomme behov innen andre bransjer enn den de vanligvis opererer i.
Hos oss i Acapo går driften som normalt til tross for Covid-19 situasjonen, og våre høyt kvalifiserte rådgivere med juridisk og teknisk bakgrunn kan bistå med råd og veiledning i alle situasjonene som belyses ovenfor. Ta kontakt om vi kan hjelpe.
Alle medlemmer i SMB Norge får det første møte kostnadsfritt (inntil 60 min).