Av Kristoffer Robin Haug (stortingsrepresentant, MDG) og Ingrid Liland (nestleder, MDG)
En dag vil det være like selvfølgelig å måle den miljømessige bærekraften til bedriften, som den økonomiske. Vi har fortsatt et stykke å gå.
Det aller viktigste politikerne bidrar til er å bestemme tydelige og standardiserte miljøkrav, som man ikke trenger en mastergrad for å forstå.
I dag må små og mellomstore bedrifter forholde seg til en jungel av miljøkrav. Ulike kunder har ulike rapporteringsmetoder. Noen er opptatt av CO2-avtrykk, noen spør om avtrykk og utslipp i egen drift, mens andre spør om hele leverandørkjeder. Noen krever miljøsertifisering, som det finnes mange varianter av.
De aller fleste bedrifter jobber med bærekraft på ulike måter og ønsker å omstille seg. Politikernes jobb må være å gjøre dette så enkelt og virksomt som mulig. Det offentlige er et viktig marked for mange bedrifter og må derfor etterspørre miljøvennlige løsninger i mye større grad. Men det må følges opp med å gjøre omstillingen enkel for alle bedriftene som skal svare på de nye kravene.
Det er ikke politikerne som sitter på løsningene. Politikerne skal sette rammer, og bedriftene løser oppgavene innenfor rammene. Det er tre viktige grep som må tas: Det må lønne seg å drive på en miljøvennlig måte, bærekraftsrapportering må gjøres tydelig og enkelt, og det må finnes insentiver og støtte til å gjøre de nødvendige grepene.
Innlegget fortsetter under.
Fikk du med deg det første innlegget i serien som publiserers på Bedriftsbloggen? Les innlegget fra Siv Mossleth (Sp) her: – Konkurransedyktige små og mellomstore bedrifter er en forutsetning for et levende Norge
Politikerne må sørge for at det blir billigere for bedrifter å velge miljøvennlige løsninger. Det er derfor et mål for oss at en økning i miljøavgifter kompenseres med lettelser i andre avgifter. Torvik-utvalget som kom med sin rapport i desember 2022 peker allerede mot en sånn dreining, ved å øke miljøavgifter og grunnrenteskatter men samtidig lette andre skatter som skatt på arbeidende kapital. Økningen i arbeidsgiveravgift på statsbudsjettet for 2023 og at det er mer attraktivt å investere i eiendom enn i bedrifter i Norge er eksempler på skatter som motvirker omstilling.
Det andre viktige grepet er å ha tydelige, målbare miljøkrav som standardiseres for alle. Da legger vi grunnlaget for at oppfyllelse av kravene kan knyttes til prosesser bedriftene allerede har. Det kan for eksempel være i regnskapsføringen, der kjøp og salg knyttes til miljøavtrykket. Innen regnskapsføring finnes det gode verktøy levert av bedrifter, og tilgjengelig og faglig støtte fra det offentlige. For å gjøre omstillingen enklere å gjennomføre må de totale rapporteringskravene gjennomgås og forenkles.
Til sist må politikerne gi insentiver og støtte. Vi i De Grønne ønsker en styrking av støtte til innovasjon og utvikling, og gjøre tilgjengelig kompetanse for bedrifter som ikke kan ha denne kompetansen selv. Vi vil satse på flere klynger og nettverk lokalt der flere bedrifter kan sitte sammen med forskningsmiljøer og andre miljøer.
Fått med deg SMB Norges bærekraftkonferanse om grønn omstilling? Les mer her!
Når vi møter bedrifter i hele landet så sier de klart og tydelig at de vil omstille seg. Men regjeringen bruker for lang tid til å gi de rammebetingelsene som gjør at det er mulig og lønnsomt. Samtidig ser vi at når myndighetene først gir romslige støttebetingelser bidrar det ofte til å sørge for å holde investeringer og kompetanse fast i fossilnæringen på bekostning av næringsmuligheter på fastlandet og innenfor grønne næringer. Vi i De Grønne vil fortsette å jobbe for bedre muligheter for bedrifter som satser på fremtiden i tett samarbeid med SMB Norge og næringslivet i Norge.
PS! Dette er det andre innlegget i en serie av innlegg fra stortingsrepresentanter som publiseres på Bedriftsbloggen til SMB Norge.
