IA-avtalen har ikke nådd målsetningen, heller det motsatte. Likevel har man tro på en fortsatt avtale med stort sett de samme virkemidlene, skriver Jørund H. Rytman.
Ikke overraskende kom en ny IA-avtale på plass. Dette skjer etter at partene valgte å legge bort det ene virkemiddelet som trolig kunne hjulpet på situasjonen med det alt for høye sykefraværet, nemlig endringer i sykelønnsordningen.
Sykefraværet i Norge har ikke vært høyere på 15 år, og i hele denne perioden har man hatt en IA-avtale som hadde som målsetning å redusere sykefraværet. IA-avtalen har ikke nådd målsetningen, heller det motsatte. Likevel har man tro på en fortsatt avtale med stort sett de samme virkemidlene.
Vi i SMB Norge tviler faktisk på om de som har fremforhandlet denne avtalen selv tror på den. De virkemidlene man har ønsket å drøfte i en ny avtale, virker ikke. Nå skal man angivelig «forsterke» de samme virkemidlene. IA-avtalen har man hatt i snart 25 år, uten å nå sine resultater. Likevel skal man nok en gang forsøke samme medisin.
Les også: – Hvorfor snakker ikke statsministeren om hverdagsnæringslivet?
Tar utgangspunkt i store bedrifter
IA-avtalen fremforhandles av LO og NHO i front, og det er tydelig at disse dessverre ikke tenker på de små og mellomstore bedriftene når de lager avtaler. Tiltakene som skisseres i IA-avtalen tar utgangspunkt i store bedrifter, gjerne med egne personalavdelinger, hvor man har dedikerte ansatte til å følge opp den enkelte ansatte og lage planer. Dette er ikke hverdagen for de fleste bedriftene i Norge.
99,2 prosent av alle bedrifter i Norge har under 100 ansatte, men majoriteten av bedriftene er små og over 100.000 bedrifter har kun 1–4 ansatte. Dette er stort sett bedrifter hvor daglig leder ikke kun er daglig leder, men også utfører det yrke og den tjenesten som bedriften leverer til sine kunder. Disse bedriftene vil i liten grad oppleve at IA-avtalen er et verktøy for å gjøre noe med sykefraværet.
Daglig leder i små bedrifter har tett kontakt med sine ansatte og er helt avhengig av sine ansatte, og gjør derfor det de kan for at de ansatte skal trives og yte på jobben. For en liten bedrift med få ansatte er det kritisk hvis bare én ansatt blir sykemeldt. Enten for en dag, eller for et langvarig sykefravær. Det vil fort medføre at man får ikke løst de oppgavene man skal. Da må i så fall de andre ansatte jobbe ekstra overtid hvis mulig, men her har også våre myndigheter satt begrensning på hvor mye overtid man kan jobbe.
Les også: Hvor er strømgrepet for å hjelpe bedriftene?
Parkerer debatten om sykelønnsordningen
Norge har verdens beste sykelønnsordning. Ordningen gjør at terskelen for å kunne være hjemme en dag eller to er svært liten. Det får ingen konsekvenser for den som bruker egenmelding. Bortsett fra at bedriften man jobber i kan få store økonomiske problemer. Skulle bedriften gå over ende, blir de ansatte arbeidsledige. Da får de tidligere ansatte 62,4 prosent av tidligere lønn. Fra første dag som arbeidsledig.
NyAnalyse har på oppdrag fra SMB Norge foretatt beregninger på hva korttidssykefraværet koster norsk næringsliv. Dette er for noen år tilbake. Svaret den gangen var ca. 36 milliarder kroner. Beløpet er garantert høyere i dag.
SMB Norge hadde håpet at våre politikere hadde tatt debatten om sykelønnsordningen. Det er vel det eneste virkemiddelet som ikke er forsøkt, og resultatet ser vi.
Nå har vi fått en IA-avtalen som «parkerer» debatten om sykelønnsordningen, og derfor kan vi trygt si at avtalen vil kunne virke mot sin hensikt.
