Småbedriftene ble glemt i valgkampen

Administrerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman, mener at hverdagsnæringslivet rammes ikke av én stor reform, men av en jevn strøm av små og mellomstore byrder og lurer derfor på hvorfor småbedriftene ble glemt i valgkampen.

Små og mellomstore bedrifter er selve ryggraden i norsk verdiskaping. Hele 1,3 millioner mennesker jobber i disse bedriftene. Det er her unge får sin første jobb, hvor innovasjon og nye ideer oppstår, og det bygger trygge lokalsamfunn. Likevel har rammevilkårene for å starte og drive småbedrift i Norge blitt betydelig vanskeligere de siste årene. Stortingsflertallet og de påfølgende regjeringene har lagt sten på sten av nye krav, kostnader og byrder – og summen av dette gjør hverdagen stadig tyngre for de som våger å satse. Småbedriftene tynges også av høy rente, dyr import og stigende lønninger.

Dette skjer samtidig som mediene i liten grad viser frem bredden i hverdagsnæringslivet. Når næringsliv omtales, handler det som regel om de store innen eksportindustrien, ikke om frisøren med fire ansatte, byggmesteren med flere lærlinger eller gründeren som forsøker å lansere en ny tjeneste. Resultatet er at en viktig del av norsk økonomi og samfunnsliv blir usynlig – og at småbedriftenes utfordringer ikke blir tatt på alvor.

Les også: Norges nye Storting: – Under 1 prosent har drevet eget AS

De seneste årene har små og mellomstore bedrifter blitt møtt med en rekke nye byrder:

Skatt og avgifter: Økt arbeidsgiveravgift, særavgifter, høyere formuesskatt på arbeidende kapital og svekkede opsjonsordninger rammer små og mellomstore bedrifter uforholdsmessig hardt

Byråkrati og reguleringer: Mer kompliserte rapporteringskrav, pålagt digital tvang, forslag om lovpålagt EHF-fakturering og kassasystemforskrifter har ført og vil føre til mer papirarbeid og/eller merkostnader

Arbeidslivskostnader: Nye krav i arbeidsmiljøloven, innstramming for innleie av personell og økte tariffkrav legger nye byrder på små aktører

Usikkerhet og uforutsigbarhet: Hyppige regelendringer og uklare politiske signaler svekker investeringslysten

Tilgang til kapital: Det er blitt stadig vanskeligere for gründere og vekstbedrifter å hente inn kapital i Norge, særlig risikovillig kapital

I tillegg kommer en rekke konkrete tiltak de siste årene som har gjort hverdagen dyrere og mer krevende for småbedrifter:

Etableringskostnader: For bare noen få år siden var det gratis å starte enkeltpersonforetak. Nå koster det flere tusen kroner i gebyr – et dårlig signal til gründere. I Sverige og Danmark er det gratis.

Verneombud og kurskostnader: Tidligere var grensen ti ansatte for å måtte ha verneombud. Nå er kravet blitt fem ansatte. Konsekvensen er at mange småbedrifter mister en uke arbeidskraft med full lønn. For en frisørsalong med fem ansatte betyr kravet om verneombud og kurskostnader samt tapte inntekter mens den ansatte er på kurs opptil 50.000 kroner ekstra.

Lovpålagt HMS-kurs for daglig ledere: En merkostnad og tidstyv som særlig rammer småbedrifter der daglig leder allerede fyller mange roller.

Ekskludering fra offentlige kontrakter: Gjennom Bane Nor har staten innført krav om minst ti ansatte hos leverandører – i praksis et forbud mot småbedrifter, og et brudd på likebehandling i anskaffelser.

Hvitvaskingsreglene: Altfor strenge og lite tilpassede regler skaper en jungel av byråkrati som rammer lovlydige småbedrifter, regnskapsførere og banker.

Økte regnskapskostnader: Kostnadene for å bruke regnskapsfører har økt med 7–8 prosent de siste tre–fire årene.

Lovpålagt elektronisk regnskapsprogram: Også små selskaper med bare noen få bilag i året må nå betale for systemer de tidligere ikke trengte.

Flere rapporteringskrav: A-meldinger, SAF-T og andre skjemaer spiser tid og ressurser.

Uforutsigbare strømpriser: Svingningene i strømpriser uten forutsigbare ordninger rammer småbedrifter like hardt som husholdninger.

Sykelønnsordningen: Korttidssykefravær koster småbedrifter over 22 milliarder kroner årlig, siden arbeidsgiver må betale full lønn de første 16 dagene. Dette gjør det ekstra risikabelt å ansette.

Hvert av disse kravene kan virke rimelige når man ser på dem isolert. Men summen er enorm. For en liten bedrift betyr det hundretusenvis av kroner i merkostnader over tid, samt timer og dager som kunne vært brukt på å skape verdier, men som i stedet går til skjema, kurs og rapportering.

Les også: Trenger ikke Norge lenger små og mellomstore bedrifter?

Det er dette som sjelden kommer frem i mediebildet: Hverdagsnæringslivet rammes ikke av én stor reform, men av en jevn strøm av små og mellomstore byrder som samlet sett gjør det stadig mindre attraktivt å starte, drive eller vokse i Norge. Det har vært et hav av nye regler de siste årene, og dette blir enda verre fremover siden dagens regjering i år la ned Regelrådet – som nettopp skal «holde byråkratiet og politikerne i ørene» når det foreslås nye regler.

Våre medlemsbedrifter ønsker seg dette:

Mer forutsigbarhet, enklere rammevilkår og færre særnorske byrder
At politikere og medier tar små og mellomstore bedrifter på alvor
Formuesskatten er viktig debatt som SMB Norge mener er skadelig for SMB-sektoren, men den debatten må ikke overskygge mange andre viktige saker som partiene i denne valgkampen bør si hva de mener om

Uten småbedriftene mister Norge ikke bare arbeidsplasser og innovasjon – vi mister selve grunnfjellet for fremtidens velferdssamfunn. Nettopp dette poenget er glemt i denne valgkampen.