Administrerende direktør i SMB Norge, Jørund Rytman, reagerer på at SMB-eier blir omtalt som milliardærenes «posterboy».
I lørdagens utgave av Dagens Næringsliv ble Lars Oscar Fossen Øvstegård omtalt i en omfattende artikkel om valgkampen og kampen mot formuesskatten. Artikkelen tegner et bilde av en bred og pengesterk kampanje, ledet og finansiert av milliardærer, profesjonelle rådgivere og PR-miljøer. Mellom linjene blir det lagt opp til at Øvstegård er en del av dette «regimet» – som en slags frontfigur for mektige aktører med dype lommer og kommunikasjonsrådgivere i ryggen.
Det er nødvendig å være helt tydelig: Dette er en fullstendig feilaktig fremstilling. Lars Oscar er ikke en del av noen milliardærkamp. Han er en SMB-eier fra Sunnmøre, og han representerer den virkeligheten 99 prosent av norsk næringsliv lever i. Hans kamp mot formuesskatten er finansiert gjennom banklån, en åpen Spleis-innsamling og hans egne midler. Han har brukt over en million kroner av sine egne penger og to år av sitt eget liv for å reise et søksmål mot staten. Det er ikke luksus eller lobbyisme. Det er personlig risiko, ekte engasjement og et sterkt samfunnsansvar.
En kamp med egen risiko
Det DN unnlater å fremheve, er hvor mye denne kampen faktisk har kostet ham – ikke bare i kroner og øre, men i tid, krefter og energi. Øvstegård har stått alene med ansvaret for å samle inn midler, han har møtt hundrevis av småbidragsytere som har gitt alt fra noen hundrelapper til noen tusenlapper, og han har valgt å sette sin egen økonomi og sitt eget rykte på spill.
Å insinuere at han er styrt av PR-rådgivere eller milliardærklubber er ikke bare feil, det er respektløst overfor alle de småbedriftseierne og privatpersonene som har støttet opp om hans arbeid. Hver krone i Spleis-innsamlingen har kommet fra vanlige folk og småbedrifter som kjenner presset formuesskatten legger på verdiskaping. Dette er grasrot, ikke PR.
Les også: SMB Norge etablerer samfunnsøkonomisk avdeling
SMB – ryggraden i norsk næringsliv
Når DN reduserer Øvstegård til en «posterboy» for skjulte pengeinteresser, bidrar avisen til å skape et bilde av at kampen mot formuesskatten først og fremst er et milliardærprosjekt. Det er en grov fordreining av virkeligheten.
Norsk næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Det er disse som utgjør ryggraden i norsk økonomi, og som driver verdiskapingen i lokalsamfunn fra Lindesnes til Nordkapp. De er ikke bare verdiskapere – de er også inkluderingsmotoren i samfunnet.
Det er SMB-ene som tar inn folk på arbeidstrening, gir ungdom som har falt ut av skolen en ny mulighet, og ser potensialet hos mennesker med hull i CV-en. Det er de lokale eierne som faktisk har eierskap til lokalsamfunnet, og som derfor investerer i folk. Det er ikke de store kontorene i skinnende glassbygg i Bjørvika som driver arbeidsinkludering – det er de lokale SMB-eierne ute i distriktene og i byene over hele landet.
Hvem støtter lokalsamfunnet?
Når vi ser på hvem som holder liv i frivilligheten, idrettslagene, korpsene og de lokale kulturtilbudene rundt om i distriktene, er svaret alltid det samme: Det er SMB-bedriftene. Det er den lokale håndverkeren, industribedriften eller butikkeieren som sponser fotballaget, støtter musikkorpset eller gir penger til bygdefesten.
Staten gjør det ikke. Offentlige institusjoner gjør det ikke. De store konsernene med milliardomsetning og hovedkontor i New York, London eller Paris gjør det definitivt ikke. De har verken nærheten eller engasjementet. Det er heller ikke de moderne byggene i Bjørvika som holder liv i frivilligheten og lokalsamfunnene. Det er SMB-eierne som bryr seg, fordi de selv er en del av samfunnet rundt seg.
Å insinuere at slike eiere kun er brikker i et milliardærstyrt spill, undergraver ikke bare Øvstegård sin innsats, men hele SMB-sektorens legitimitet.
Olaug Brunstad og den skjeve konkurransen
Et talende eksempel er Olaug Brunstad. Hun driver en møbelbedrift på Sunnmøre – og må betale formuesskatt på gamle symaskiner, et nedslitt fabrikkbygg og varelageret sitt. Alt dette teller som «formue» i skattemyndighetenes øyne. Hun betaler altså skatt på verdier hun ikke har realisert og som ikke gir likviditet til å betale regningen med.
Samtidig kan internasjonale konsern, som kinesiske eiere av Ekornes, le hele veien til banken. De betaler ingen formuesskatt i Norge, men kan likevel konkurrere ut norsk, lokalt eierskap og industri. Dette er en grov systemfeil. Og det viser med all tydelighet hvordan dagens ordning rammer lokalt eierskap, men beskytter de utenlandske. Nå må folk våkne opp.
Formuesskatten rammer hardest i SMB
Formuesskatten rammer ikke primært de rikeste – de som lett kan flytte ut eller omstrukturere eierskapet sitt. Den rammer lokale eiere av familiebedrifter, kapitaltunge SMB-er, verft, oppdrettsanlegg og små og mellomstore selskaper som står midt i konkurransen. Når eieren må ta ut utbytte for å betale en skatt på urealiserte verdier, tappes bedriften for kapital som kunne vært brukt til investeringer, innovasjon og nye arbeidsplasser.
For et internasjonalt konsern spiller dette liten rolle. For en SMB-eier kan det bety forskjellen mellom vekst og stagnasjon, eller i verste fall konkurs. Og i siste instans betyr det også tapte arbeidsplasser, lavere skatteinngang og et svakere grunnlag for finansieringen av velferdsstaten.
Det er nemlig SMB-bedriftene som i praksis bærer velferdssamfunnet. Det er de som gjennom sysselsetting og skatt på reelle inntekter sørger for finansieringen av skoler, eldreomsorg og helsetjenester. Når rammevilkårene svekker SMB, svekkes også fundamentet for velferdsstaten.
En bredere kontekst
Dette handler heller ikke om partipolitikk. Å sikre gode rammevilkår for SMB-bedrifter er ikke et spørsmål om høyre eller venstre. Det er et spørsmål om hvordan vi legger til rette for verdiskaping, arbeidsplasser og sosial inkludering i hele landet. SMB-eiere finnes i alle sektorer, alle regioner og med alle politiske sympatier.
Og vi må ikke glemme den internasjonale konteksten: Norge er alene i NATO og EU-området med en formuesskatt av denne typen. Våre naboland har fjernet den nettopp fordi den hemmer investeringer og driver kapital og eiere ut av landet. Når norske SMB-eiere må konkurrere med bedrifter i Sverige, Danmark og Finland, gjør formuesskatten at de starter med et alvorlig handicap.
Les også: Formuesskatten truer ryggraden i norsk arbeidsliv
Pressens ansvar
At DN i lørdagens artikkel plasserer Øvstegård i samme kategori som milliardærer og profesjonelle rådgivere, er derfor ikke bare unyansert – det er urettferdig. Det gir inntrykk av at kampen mot formuesskatten først og fremst handler om rike familier og PR-strategier, mens virkeligheten er at den handler om tusenvis av SMB-eiere som hver dag jobber for å skape verdier i Norge.
Lars Oscar er en av dem. Han er ikke betalt av milliardærer, han er ikke styrt av PR-byråer, og han er ikke en del av noe «milliardærregime». Han er en SMB-eier som har brukt egne midler, lånte penger og to år av sitt liv for å reise en prinsipiell kamp.
Når DN velger å plassere SMB-eiere som Lars Oscar inn i en fortelling om milliardærer og PR-rådgivere, undergraves ikke bare hans personlige kamp. Det skader også den offentlige samtalen. En næringslivsavis har et særlig ansvar for å bygge debatt på fakta og nyanser – ikke på dramaturgi. Når man velger det siste, risikerer man å gjøre seg selv til en del av problemet snarere enn en del av løsningen.
En oppfordring til redelighet
Vi trenger en ærlig og faktabasert debatt om formuesskatten og dens konsekvenser. Vi kan gjerne være uenige om løsninger, men vi bør ikke akseptere at SMB-eiere blir mistenkeliggjort og karikert som brikker i et spill de aldri har vært en del av.
Dagens Næringsliv har et ansvar som en seriøs nyhetsavis. Når man dekker en så viktig debatt, bør man se hele bildet. Det innebærer å vise frem realiteten: At det er SMB-bedriftene som bærer norsk næringsliv, som driver arbeidsinkludering, og som støtter opp under lokalsamfunnene våre.
Lars Oscar Fossen Øvstegård representerer nettopp dette. Og det er på tide at han – og alle andre SMB-eiere i Norge – får den respekten de fortjener.
Jørund Rytman
Administrerende direktør i SMB Norge
