SMB Norge vil kjempe for ukrainske gründere

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har SMB Norge engasjert seg i å hjelpe ukrainske flyktninger med å etablere egen virksomhet. Foto: AdobeStock
Bilde: Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har SMB Norge engasjert seg i å hjelpe ukrainske flyktninger med å etablere egen virksomhet. Foto: AdobeStock

I flere år har SMB Norge jobbet for å hjelpe ukrainske flyktninger med å starte egne bedrifter. Nå reagerer organisasjonen kraftig på regjeringens forslag om at inntekt fra egen næringsvirksomhet ikke skal telle når ukrainere søker om opphold på grunnlag av arbeid.

Regjeringen har sendt på høring en ny ordning som skal gjøre det mulig for ukrainske flyktninger med tilstrekkelig arbeidsinntekt å få oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent opphold. Men i forslaget holdes inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet utenfor. SMB Norge mener dette innebærer en urimelig forskjellsbehandling av mennesker som har skapt sin egen arbeidsplass.

– Dette gjør meg både oppriktig skuffet og frustrert. Vi har i flere år jobbet for å gi ukrainske flyktninger muligheten til å starte egne bedrifter og bli selvforsørget. Så foreslår regjeringen en ordning der nettopp denne innsatsen ikke skal telle. Det er vanskelig å forstå, sier administrerende direktør Jørund H. Rytman i SMB Norge.

Les også: SMB Norge krever bedre vilkår i statsbudsjettet

Flere år med konkret innsats

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har SMB Norge engasjert seg i å hjelpe ukrainske flyktninger med å etablere egen virksomhet.

Organisasjonen har blant annet deltatt i prosjekter i Tsjekkia og Estland, hvor ukrainske flyktninger har fått kurs, veiledning og hjelp til å bygge nettverk.

I 2024 fikk SMB Norge utarbeidet en rapport fra NyAnalyse om sysselsetting og gründerskap blant ukrainske flyktninger. Organisasjonen har også arbeidet politisk for å få på plass bedre etablerertilbud i Norge, og foreslo i 2025 å bevilge 18 millioner kroner til etablererkurs og veiledning.

– Vi har hele tiden ment at det å starte egen bedrift kan være en viktig vei til integrering og selvforsørgelse. Det handler om å gi mennesker muligheten til å bruke kompetansen sin, ta ansvar for egen fremtid og bidra til samfunnet, sier Rytman.

Hvorfor skal det telle mindre å skape sin egen arbeidsplass?

SMB Norge mener det er vanskelig å forsvare at dokumentert inntekt fra egen bedrift skal behandles annerledes enn lønnsinntekt.

– Se for deg at du har flyktet fra krig, kommet til Norge, lært deg språket, startet en bedrift og klart å forsørge deg selv. Så får du beskjed om at inntekten din ikke skal telle fordi du er din egen arbeidsgiver. Hva slags signal sender vi da? spør Rytman.

Regjeringen har vist til at inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet kan være mer krevende å kontrollere enn ordinær lønnsinntekt.

Rytman mener det ikke kan være en tilstrekkelig begrunnelse for å utelukke gründere fra ordningen.

– Selvfølgelig må vi kunne stille krav til dokumentasjon og kontroll. Men næringsdrivende leverer allerede opplysninger til Skatteetaten. Da bør det også være mulig å finne en ordning som ivaretar kontrollbehovet uten å forskjellsbehandle dem som driver for seg selv.

Les også: Mener småbedrifter utestenges fra milliardkontrakter til Ukraina

Vil arbeide for å endre forslaget

SMB Norge vil nå ta saken opp med myndighetene og arbeide for at dokumentert næringsinntekt skal kunne telle på lik linje med lønnsinntekt.

Organisasjonen mener regelverket må anerkjenne gründerskap som en reell vei til arbeid, integrering og økonomisk selvstendighet.

– Jeg har møtt mennesker som har mistet nesten alt, men som likevel har et enormt pågangsmot og et ønske om å bygge opp noe nytt. Det engasjementet fortjener støtte, ikke nye hindringer, sier Rytman.

Han understreker at SMB Norge ikke kommer til å slippe saken.

– Vi har brukt flere år på å hjelpe ukrainere med å skape sin egen arbeidsplass. Nå kommer vi til å kjempe for at de ikke skal straffes for å ha lykkes.

SMB Norge vil følge opp regjeringens forslag i høringsprosessen. Høringsfristen er 5. november 2026.