Det finnes en kar, som gjerne er en kvinne, som går på jobb hver eneste dag for å hjelpe staten med alle de viktigste oppgavene i samfunnet. Dette er ikke oljefondets leder, langt ifra, for de pengene som forvaltes der er småpenger i denne sammenligningen.
Nei, jeg snakker om en som driver sin egen virksomhet og som gjerne har to, tre ansatte. Hverdagen, utover det som burde være hovedfokus – å drive selve virksomheten, består mye av å drive inn penger for staten og holde orden på et formidabelt skjemavelde.
Tidsfrister
For det er en lang liste med skatter og avgifter som denne virksomhetseieren skal holde orden på og innbetale til staten, og for all del til rett tid. Man må for guds skyld ikke glemme tidsfristen! Hvis en småbedriftseier mot formodning skulle være så uheldig å for eksempel glemme en av statens fastsatte frister, er det bare rett og rimelig at man bør forvente seg en solid dose med både straffeskatt og tvangsmulkt.
Det skulle vel bare mangle, sier du kanskje. Regler er jo til for å følges og sist jeg sjekket var det ikke noen menneskerett å få lov til å drive egen bedrift. Er man ikke fornøyd så kan man jo alltids få seg jobb i det offentlige som alle andre. Og dessuten… hvor ille kan det egentlig være?
Ingen menneskerett
Nei, noen menneskerett er det ikke, svarer kanskje virksomhetseieren. Det er klart at 7,5 timers arbeidsdag i kommunen, med 5 ukers ferie, Gro dag, avspasering og to timers ammefri hver dag til barna begynner på skolen høres forlokkende ut. Men alle kan vel ikke jobbe i kommunen heller? Noen bør vel strengt tatt også skape alle disse verdiene som finansierer offentlige stillinger?
Virksomhetseieren lener seg kanskje litt frem. Dette er tydeligvis en sak som engasjerer.
Det er visst ingen som har noe imot å bidra så det monner, sies det. Men det skulle bare vært litt lettere å gjøre det. Litt færre skjemaer å fylle ut, litt færre timer med papirarbeid. Da kunne man brukt mere tid på å skape flere verdier, noe alle til slutt får glede av.
Les også: Verdien av en formue
Ikke småtterier
Virksomhetslederen begynner å ramse opp, og det er visst ikke småtterier det er snakk om heller. Dette kom tydeligvis i tillegg til oppfølging av både medarbeidere, leverandører, kunder og andre forretningsforbindelser.
- Skattetrekk for alle medarbeidere skal trekkes hver måned og innbetales annenhver måned til skatteetaten
- Arbeidsgiveravgift skal beregnes og avsettes månedlig og innbetales hver annen måned til skatteetaten
- MVA skal beregnes fortløpende med forskjellige satser på forskjellige varer og tjenester og innbetales hver annen måned til skatteetaten
- Påleggstrekk hvis medarbeidere ikke har betalt en parkeringsbot eller liknende
- Feriepenger skal avsettes for medarbeiderne og utbetales når de tar ut ferie
- Sykefravær skal betales med full lønn de første 16 dagene uavhengig av grunnlaget for fravær
- Sykemeldinger skal ajourføres og sendes inn til NAV fortløpende
- Du skal tilrettelegge arbeidsplassen for alle og enhver, også sykemeldte selv når du ikke får innsyn i sykemeldingsgrunnlaget
- Arbeidstakerregistrert skal til enhver tid være ajourført (minimum månedlig)
- Aksjonærregisteroppgaven skal til en hver tid være oppdatert
Kapitalister
Du måtte kanskje innrømme at dette hørtes både tidkrevende og komplisert ut. Og du undrer deg kanskje over at virksomhetseieren sjelden opplever at det kommer så mye som en takk.
På debattsidene i lokalavisen har du også lagt merke til at virksomhetseiere ofte blir beskrevet som både kapitalister og «de aller rikeste», enda mange av dem kun har et ønske om å drive god butikk og sysselsette flest mulig arbeidstakere.
Det er ikke så ofte man hører om det, men visstnok etableres så mange som 2 av 3 nye arbeidsplasser i de såkalte SMB-bedriften landet rundt. Gradvis begynner det å gå opp et lys. Dette skjer ikke på grunn av, men heller på tross av alt ansvar, skjemavelde og myndighetskrav som det medfølger.
Dere har min dypeste respekt!
