Konkursbeskyttelse i vanskelige tider? Konkurstallene er på vei oppover i 2023, og flere selskaper opplever nå at økt leie, høy rente og kunder med dårligere råd påvirker fremtidsutsiktene. Reglene om konkursbeskyttelse, eller rekonstruksjon, ble innført for å hjelpe bedrifter gjennom økonomiske kriser og helst unngå konkurs.
Artikkelen er skrevet av advokat/partner Anne Christine Wettre og advokat Anne Helene Moen, Ræder Bing advokatfirma AS.
Hovedforskjell mellom rekonstruksjon og konkurs
En konkurs vil normalt bli åpnet som følge av at en eller flere kreditorer krever det, fordi selskapet ikke har sørget for betaling. I motsetning til en rekonstruksjon, som selskapet selv tar initiativ til når det ser at pengene ikke strekker til. En rekonstruksjon gir selskapet mulighet til å forhandle frem en egen løsning med sine kreditorer. Selskapet har dermed større fleksibilitet i en rekonstruksjon. Faktisk er det slik at dersom selskapet søker om rekonstruksjon, så kan det gjøre det helt frem til retten har åpnet konkurs – siste frist til å be om rekonstruksjon er i rettsmøte. En rekonstruksjon «trumfer» dermed konkurs.
Les også: Nye konkurstall: – Bekymret over det vi ser
Rekonstruksjon forutsetter at man har en plan
Rekonstruksjon er et alternativ dersom selskapet har opparbeidet seg mye gjeld, men hvor gjelden kan bli håndterlig dersom gjelden nedjusteres eller gjelden skal betjenes frem i tid. Det er større sannsynlighet for å komme i mål med en rekonstruksjon dersom man har vært åpen med kreditorene sine, slik at de også har tillit til selskapet og ledelsen.
Hensikten med en rekonstruksjon er at selskapet skal komme ut som en bedre utgave av seg selv, ved å rette opp i uheldige forhold ved driften og rydde opp i gjeld. For å oppnå dette målet må selskapet ha en plan. Denne planen bør være gjennomtenkt før man ber om rekonstruksjon, mens den endelige planen må være gjennomgått og godkjent av en rekonstruktør, som er en advokat med kjennskap til konkursbehandling som retten oppnevner.
Rekonstruksjon – gjeldsordning for selskap og foretak
En konkurs medfører at selskapet må legge ned fordi gjelden har blitt uhåndterlig. En rekonstruksjon vil i stedet være en form for gjeldsordning for selskaper. Kreditorene har dermed rett til å uttale seg om forslaget fra selskapet, og til å være uenige. Retten kan imidlertid i større grad tvinge kreditorene til å akseptere en løsning, dersom det er fremsatt et forslag som forsøker å ivareta kreditorene.
Et annet viktig punkt er at en rekonstruksjon også vil koste penger for selskapet, både for å betale personen som bistår med å utarbeide et forslag som kreditorene kan godta, rekonstruktøren, og også for å kunne betale kreditorene noe av det selskapet skylder. Før selskapet ber om rekonstruksjon må det derfor ha nok penger, enten selv eller fra eier etc. til å dekke kostnadene med en rekonstruksjon.
Et forslag om rekonstruksjon vil av retten sammenlignes med hva situasjonen vil være for kreditorene dersom selskapet går konkurs. Dersom kreditorene ikke oppnår noe mer ved en rekonstruksjon enn ved en konkurs, er rekonstruksjon antakelig ikke riktig virkemiddel.
Les også: 6 gode grunner til å bli medlem i SMB Norge
Muligheter i usikre tider
Muligheten til å be om rekonstruksjon ble innført under koronapandemien, for å gi kreditorer og selskaper flere virkemidler i en periode hvor man forventet at antallet konkurser skulle øke. Under pandemien gikk antallet konkurser ned, men virkemiddelet er opprettholdt. Næringslivet opplever på nytt at det er usikre tider, og rekonstruksjon kan derfor være et alternativ for noen av selskapene som nå opplever at pengene ikke helt strekker til.
