Endringer i anskaffelsesloven fra 1. juli – hva betyr det for SMB-er?

Reglene for offentlige anskaffelser er i endring, og endringene vil få praktisk betydning for SMB-er som leverer til eller ønsker å levere til det offentlige. Fra 1. juli 2026 heves lovens innslagspunkt, slik at flere mindre anskaffelser kan gjennomføres enklere og mer fleksibelt. Samtidig skjerpes oppmerksomheten om samfunnshensyn, sikkerhet og beredskap, noe som kan gi tydeligere – og ofte mer omfattende – krav til leverandørene.

Det er viktig å skille mellom endringene som trer i kraft 1. juli 2026, vedtatte lovendringer som ennå ikke har fått fastsatt ikrafttredelsesdato, og mulige fremtidige endringer som følge av EUs pågående revisjon av anskaffelsesdirektivene. For leverandørmarkedet er det særlig grunn til å merke seg at dagens § 4 om de grunnleggende prinsippene er vedtatt opphevet, men denne endringen trer ikke i kraft 1. juli. Når bestemmelsen oppheves, vil reglene for anskaffelser under EØS-terskelverdiene bli vesentlig endret, og dette kan påvirke SMB-ers mulighet til å konkurrere om mindre kontrakter.

Kort fortalt kan endringene gi SMB-er nye muligheter, men også nye utfordringer. De minste anskaffelsene blir enklere for oppdragsgivere å gjennomføre, men flere direktetildelinger og færre formelle konkurranser kan samtidig gjøre det vanskeligere for leverandører å få oversikt over relevante oppdrag. For SMB-er blir det derfor enda viktigere å være synlige for offentlige oppdragsgivere, følge med på markedsmuligheter og kunne dokumentere at virksomheten oppfyller relevante krav.

Terskelverdien økes fra 100 000 til 500 000 kroner

En av de viktigste endringene er at lovens innslagspunkt heves fra 100 000 kroner til 500 000 kroner. Det betyr at offentlige kontrakter med en verdi under 500 000 kroner i utgangspunktet kan inngås uten at anskaffelsesregelverket må følges.

For SMB-er kan økningen av terskelverdien innebære både muligheter og utfordringer. På den ene siden kan det bli enklere å få innpass i mindre oppdrag gjennom raskere og mer fleksible kjøp. På den andre siden vil flere direktetildelinger og mindre formelle prosesser gi mindre åpenhet – og dermed gjøre det vanskeligere å oppdage, følge med på og konkurrere om relevante kontrakter.

Endringen innebærer ikke at offentlige virksomheter står helt fritt. De vil fortsatt kunne være bundet av interne rutiner, budsjettkrav og krav til forsvarlig saksbehandling. Likevel bør SMB-er i større grad ha løpende dialog med relevante offentlige oppdragsgivere og forsøke å få informasjon om planlagte og aktuelle mindre kontrakter som kan bli tildelt direkte.

Sikkerhet og beredskap

Et viktig nytt element i anskaffelsesloven er at sikkerhet og beredskap nå løftes tydeligere frem både i lovens formål og som et eget samfunnshensyn. Den nye § 5 d fastslår at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle ledd av anskaffelsesprosessen for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn, og at oppdragsgiver bør vurdere slike krav der det er relevant.

Samtidig er sikkerhet og beredskap tatt inn i den endrede formålsbestemmelsen i § 1, hvor det fremgår at loven også skal bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn. Under Stortingets behandling av lovendringene understreket flertallet at offentlige anskaffelser må være et virkemiddel i arbeidet med å bygge beredskap, blant annet ved å bidra til forsyningssikkerhet, nødvendig produksjonskapasitet og robusthet i samfunnets kritiske funksjoner.

DFØ peker i sin veiledning på at formålsbestemmelsen og forarbeidene gir et tydelig signal om at oppdragsgivere i større grad enn tidligere må vurdere sikkerhet og beredskap både i anskaffelsesstrategien, i virksomhetens rutiner og i den enkelte anskaffelsesprosess.

Samfunnshensyn, anskaffelsesstrategi og rutiner

Det innføres nye lovbestemmelser om ivaretakelse av samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Formålet er å gjøre det tydeligere hvordan offentlige anskaffelser kan brukes som virkemiddel for blant annet klima og miljø, seriøsitet, arbeidsvilkår, menneskerettigheter, sikkerhet og beredskap.

Videre pålegges offentlige oppdragsgivere en plikt til å utarbeide en anskaffelsesstrategi for utvalgte samfunnshensyn som er relevante for den konkrete oppdragsgiveren. En anskaffelsesstrategi skal gi oppdragsgiver et overordnet grunnlag for å identifisere mål, prioritere innsats og planlegge hvordan samfunnshensyn skal ivaretas og følges opp i anskaffelsene. Strategien bør bygge på en kartlegging av nåsituasjonen og følges opp gjennom anskaffelsesrutiner som skal sørge for etterlevelse og operasjonalisering av strategien. Oppdragsgiver skal ha betydelig frihet til å tilpasse strategien (og rutinene) til virksomhetens størrelse, egenart og kompleksitet.

For leverandører betyr dette at ivaretakelse av samfunnshensyn i offentlige konkurranser kan bli tydeligere, og at oppdragsgivere har et klarere overordnet mål for sine kontrakter. SMB-er bør derfor i enda større grad være forberedt på å dokumentere hvordan de oppfyller krav til for eksempel klima og miljø, seriøsitet, arbeidsvilkår, menneskerettigheter og sikkerhet i leverandørkjeden.

Oppdragsgiver har også mulighet til å innta sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om enkelte samfunnshensyn. Sanksjonene skal være egnet til å påvirke leverandøren til å oppfylle sine forpliktelser og samtidig være forholdsmessige. Oppdragsgiver har plikt til å innta egnede sanksjoner blant annet for lønns- og arbeidsvilkår, betaling via bank, bruk av lærlinger, begrensninger i leverandørkjeden, klima og miljø, menneskerettigheter, sikkerhet og beredskap der slike hensyn ivaretas gjennom kontraktsvilkår.

Hva bør SMB-er gjøre nå?

Hevingen av lovens terskelverdi til 500 000 kroner og de nye bestemmelsene om samfunnshensyn trer i kraft 1. juli 2026. SMB-er som leverer til det offentlige, eller ønsker å gjøre det, bør bruke tiden fremover til å forberede seg på både nye muligheter og nye krav.

• Kartlegg hvilke offentlige oppdragsgivere som kjøper varer eller tjenester virksomheten leverer.
• Følg med på mindre kjøp og muligheter for direkte tildeling.
• Sørg for oppdatert dokumentasjon på klima og miljø, arbeidsvilkår, seriøsitet, menneskerettigheter og leverandørkjede.
• Gjennomgå egne kontraktsrutiner og vurder om virksomheten kan oppfylle skjerpede kontraktskrav.
• Følg med på kommende endringer i regelverket, særlig for anskaffelser under EØS-terskelverdiene.

Når det gjelder EUs revisjon av anskaffelsesdirektivene, er det signalisert at et utkast fra EU vil foreligge i september 2026. Bakgrunnen for revisjonen er at eksisterende direktiver, som er gjennomført i Norge gjennom anskaffelsesregelverket, er vurdert som både for kompliserte og for lite fleksible. Målet med revisjonen er derfor en reell forenkling av direktivene. Videre er det grunn til å tro at reglene i større grad vil tilrettelegge for europeisk handel, verdiskaping og digitalisering.

Reglene om offentlige anskaffelser kan være krevende – og ofte enda mer krevende når regelverket er i endring. For SMB-er kan det derfor være nyttig å vurdere både hvordan virksomheten kan bli mer synlig overfor offentlige oppdragsgivere, og om interne rutiner og dokumentasjon er tilstrekkelige for å møte nye krav. Vi bistår leverandører med praktiske råd i alle faser av anskaffelsesprosessen – fra vurdering av konkurransegrunnlag og tilbudsstrategi til klager, avklaringer og kontraktsoppfølging.

Gjennom vår avtale med SMB Norge tilbyr vi juridisk bistand til medlemmene på gunstige vilkår.