Høyesterett behandler denne uken en prinsipiell sak om hva som skal til for at en arbeidstaker har en «særlig uavhengig stilling». SMB Norge har gått inn som partshjelper på arbeidsgiversiden. Utfallet kan få stor betydning for norske bedrifters mulighet til å organisere arbeid fleksibelt.
Saken som behandles i Høyesterett 2. og 3. september, gjelder en tidligere prosjektleder i et entreprenørselskap. Prosjektlederen krever rundt 460.000 kroner for arbeid utover ordinær arbeidstid.
Både Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett har tidligere kommet til at arbeidsgiversiden skal frifinnes. Nå skal Høyesterett for første gang ta prinsipielt stilling til innholdet i begrepet «særlig uavhengig stilling».
SMB Norge har gått inn som partshjelper på arbeidsgiversiden fordi organisasjonen mener saken reiser spørsmål som er viktige for store deler av norsk næringsliv.
– Dette handler om langt mer enn én arbeidstaker og én bedrift. Høyesteretts avgjørelse vil kunne få betydning for tusenvis av virksomheter og ansatte. Derfor mener vi det er viktig at også små og mellomstore bedrifters perspektiv blir hørt i denne saken, sier administrerende direktør Jørund H. Rytman i SMB Norge.
Les også: SMB Norge krever kutt i drivstoffavgifter
Fleksibilitet er viktig for små bedrifter
Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger kan unntas fra deler av arbeidstidsbestemmelsene. Det avgjørende er ikke stillingstittelen, men blant annet hvor stor selvstendighet arbeidstakeren faktisk har til å prioritere oppgaver og organisere egen arbeidstid.
For mange små og mellomstore bedrifter er denne fleksibiliteten viktig. Organisasjonene er gjerne mindre, ansatte har bredere ansvarsområder, og arbeidshverdagen kan være vanskeligere å organisere innenfor faste rammer.
– I mange små bedrifter er ikke arbeidslivet organisert i rigide bokser. Prosjektledere og andre nøkkelmedarbeidere kan ha betydelig ansvar og stor frihet til å styre både arbeidsdagen og oppgavene sine. Lovverket må ta høyde for hvordan moderne arbeidsplasser faktisk fungerer, sier Rytman.
Han understreker samtidig at fleksibilitet ikke betyr at arbeidstakere skal stå uten vern.
– Selvfølgelig skal arbeidstakere ha et godt og forsvarlig arbeidsmiljø. Men det må være mulig å kombinere dette vernet med fleksibilitet og selvstendighet. For mange ansatte er nettopp friheten til å disponere arbeidsdagen en viktig kvalitet ved jobben, sier Rytman.
Kan utløse betydelige overtidskrav
Finansavisen skriver at en avgjørelse i arbeidstakerens favør kan få betydelige økonomiske konsekvenser for norske virksomheter. Advokater avisen har snakket med peker på at bedrifter i ytterste konsekvens kan bli møtt med overtidskrav flere år tilbake i tid.
Det kan særlig få betydning for virksomheter som har flere prosjektledere, konsulenter eller andre nøkkelmedarbeidere organisert på tilsvarende måte.
For SMB Norge handler saken derfor også om forutsigbarhet.
– Små og mellomstore bedrifter trenger regler som er forståelige og praktiserbare. Dersom grensene er så uklare at en bedrift først flere år senere får vite at den har organisert arbeidsforholdet feil, kan konsekvensene bli svært store. For en liten bedrift kan etterbetalingskrav på flere hundre tusen kroner være dramatisk, sier Rytman.
Les også: Norsk økonomi tåler lavere skatter
Advarer mot mindre fleksibilitet
En strengere praktisering av unntaket kan også føre til at flere arbeidsgivere må registrere arbeidstid, endre lønnsmodeller og organisere prosjekt- og lederstillinger annerledes.
SMB Norge frykter at resultatet kan bli mindre fleksibilitet både for bedriften og den enkelte ansatte.
– Vi må passe oss for å lage et arbeidsliv der alle skal presses inn i samme arbeidstidsmodell. Mange ønsker frihet under ansvar. Det bør være rom for ansatte som har reell selvstendighet til også å kunne organisere arbeidsdagen sin på en annen måte enn en tradisjonell åtte-til-fire-jobb, sier Rytman.
Han mener samtidig at Høyesteretts behandling er viktig fordi næringslivet trenger en tydeligere avklaring av hvor grensen går.
– Uansett utfall håper vi Høyesterett gir tydelige og anvendelige kriterier. Bedriftene må kunne forstå hvilke regler de skal forholde seg til før de inngår arbeidsavtaler – ikke få svaret flere år etterpå i en rettssal, avslutter Jørund H. Rytman.
