(Saken ble oppdatert 29. august 2024)
NyAnalyse AS har på oppdrag fra SMB Norge undersøkt sysselsettingen av ukrainske flyktninger i Norge og samfunnsgevinsten av at disse kommer ut i jobb i stedet for å motta sosialstønad. – Funnene er tankevekkende, og rapporten påviser at Norge kan gjøre en mye bedre jobb, sier administrerende direktør i SMB Norge Jørund H. Rytman.
Etter den russiske invasjonen av Ukraina har rundt 70.000 ukrainere kommet til Norge. Ved utgangen av 2023 hadde 62.000 fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. To tredjedeler av de ukrainske asylsøkerne registrert i 2022 og 2023 er i arbeidsfør alder (18 til 65 år). Ifølge SSB er 1 av 5 ukrainere i alderen 20-66 år som har innvandret til Norge etter Russlands invasjon i jobb per november 2023.
– Vi i SMB Norge syns det er for dårlig at Norge ikke har gjort en bedre jobb på å hjelpe ukrainske flyktninger til å komme seg i jobb eller å starte opp egne virksomheter. Rapporten viser at Norge har en stor samfunnsgevinst av å bistå disse ukrainske flyktningene med å starte opp egne virksomheter, men dessverre påviser den også at de syns det er for dårlig informasjon i Norge på hvordan man starter opp egen virksomhet, sier administrerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman.
Les også: Bli med på innspillsmøte med næringsministeren
NyAnalyse anslår en samlet årskostnad per ukrainsk flyktning på 675 800 kroner i mottaksåret, som inkluderer opphold på asylmottak, ytelser, og 12 måneder deltagelse i introduksjonsprogram. Etter introduksjonsprogrammet varierer stønad avhengig av arbeidskapasitet, familie- og bosituasjon og den enkelte persons helse, men i gjennomsnitt rundt 262 200 kroner.
Erfaring fra Danmark
Dersom én ukrainsk flyktning jobber i 1 år i stedet for å motta stønad oppnår man en budsjettgevinst på 318 000 kroner og samfunnsøkonomisk gevinst på 416 300 kroner. NyAnalyse anslår at man kan oppnå en årlig samfunnsgevinst på mellom 3,2 og 4,1 milliarder kroner dersom 10.000 ukrainere kommer i jobb fremfor å motta støtte.
– Vi ser i rapporten vår at Danmark, hvor 56 prosent av de ukrainske flytningene har kommet i arbeid, har fått en økt samfunnsgevinst da de i motsetning til Norge har satset på ukrainske gründere og oppstartsbedrifter gjennom flere program for entreprenørskap sier sjefsøkonom i NyAnalyse Terje Strøm.
Les også: Bli med på innspillsmøte med næringsministeren
Andre viktig funn i rapporten
I tillegg til funnet om at 10.000 personer kommer i arbeid istedenfor å være på trygd eller passiv, vil det være 3 -4 milliarder kroner årlig i samfunnsgevinst fant NyAnalyse også flere andre området som SMB Norge syns er viktig sette fokus på:
- Det er en langt lavere andel i arbeid blant voksne fra Ukraina i Norge sammenliknet med i Danmark (18,6 prosent vs. 56 prosent).
- Dersom 100 oppstartsbedrifter startes av ukrainske flyktninger kan man oppnnå en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 400 millioner kroner i Norge.
- Ukrainske flyktninger syns informasjonen knyttet til hvordan starte opp bedrift i Norge er for dårlig og de anser denne prosessen som en kompleks oppgave.
– SMB Norge deltar i EØS-prosjektet ROSE (Road to Self Employment), som hjelper ukrainske flyktninger i Tsjekkia med å starte sin egen bedrift, og vi mener derfor at vi vil være godt egnet til å prosjekteier for lignende initiativ i Norge om de norske myndighetene velger å se alvoret i denne rapporten fra NyAnalyse, sier Rytman.
Sammendrag:
I dag anslås det å være rundt 65 500 ukrainere i Norge og 25 prosent av flyktningene som kom etter februar 2022, i arbeidsfør alder, er sysselsatt. Det er en betydelig økning fra juni i fjor, og over 4 200 personer har blitt sysselsatt siden starten av 2024. Norge ligger derimot fortsatt bak Danmark, som har en arbeidsinkludering på omkring 52 prosent.
Hovedfunnene våre er som følger:
- Færre ukrainske flyktninger søker kollektiv beskyttelse i Norge i 2024, med en nedgang på nesten 40 prosent fra utgangen av 2023. Nedgangen er unik i Norden og kan skyldes regjeringens innstrammende tiltak.
- Norge ligger fortsatt bak Danmark når det kommer til arbeidsinkludering av ukrainske flyktninger. 25 prosentav ukrainske flyktninger i arbeidsfør alder er sysselsatt i Norge, mens hele 52 prosent er sysselsatt i Danmark. Dette kan skyldes Danmarks integreringspolitikk og særlov om krav om yrkesdeltagelse.
- Siden 1. januar har over 4 200 ukrainske flyktninger blitt sysselsatt, som kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 1.9 milliarder kroner.
- Dersom 10 tusen ukrainske tilflyttere kommer i arbeid istedenfor å motta trygd og sosialhjelp, vil det gi en årlig samlet samfunnsgevinst på 3 – 4,3 mrd. kroner.
- Dersom 100 oppstartsbedrifter startes av ukrainske tilflyttere kan man oppnå en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 260 millioner kroner.
