Det er uforsvarlig å vente lenger med å få på plass en treffsikker krisepakke på strøm for bedrifter, advarer SMB Norges administrerende direktør, Jørund Rytman i denne utgaven av Bedriftsbloggen.
I 2022 har Norge opplevd rekordhøye strømpriser, særlig i øst, vest og sør. I Nord-Norge har man blitt skånet fra prisbonanzaen i sør.
Situasjonen oppleves som ekstremt krevende for våre medlemmer. Vi får tilbakemelding om at strømregningen nå er tre til fire ganger så høy som på samme tid i fjor.
Les også: Hver sjette bedrift frykter konkurs på grunn av høye strømpriser
Paradoks
SMB Norge har advart mot denne utviklingen siden høsten 2021. Husholdningene har fått hjelp til å dekke store deler av de astronomisk høye strømregningene. Det har imidlertid ikke landets små og mellomstorebedrifter.
Flere bedrifter forteller oss at de har iverksatt alle mulige tiltak for å redusere forbruket sitt til et minimum. Nå har mange redusert forbruket sitt såpass mye at man har lavere forbruk enn på samme tid i fjor, men likevel en mye høyere strømregning. Det er et paradoks som for mange småbedrifter er vanskelig å akseptere.
Tidligere i august gjennomførte SMB Norge en undersøkelse blant våre medlemmer om hvilke konsekvenser den høye strømprisen har for dem. Mange melder om at 2022 blir et verre år for dem sammenlignet med et normalår, der resultatet av driften blir svakere eller mye svakere for halvparten av våre medlemmer.
Les også: 3 av 10 bedrifter har følt seg motarbeidet av myndighetene
Betalingsvilje
Mange småbedrifter opplever også utfordringer med likviditeten på grunn av stadig høye strømregninger som må betales.
Når bedrifter opplever store kostnadsøkninger, vil det i de fleste tilfeller føre til høyere priser for kundene. Det har vi sett mange eksempler på. Likevel er det ikke alle næringer og bransjer der dette er like lett.
Eksempelvis har vi flere medlemmer i helsebransjen, der prisene enten er satt av det offentlige eller at prisene allerede har økt med 25 prosent på grunn av innføring av merverdiavgift. Skal man øke prisene ytterligere på grunn av høye strømpriser, når man snart et punkt der prisene ligger over kundenes betalingsvilje.
I land etter land i Europa finner vi eksempler på at myndighetene har hjulpet bedriftene sine med både høye strøm- og drivstoffpriser. Sistnevnte har også vært et stort problem for mange små og mellomstore bedrifter i 2022.
I Norge har myndighetene så langt ikke vært villige til å hjelpe hverdagsnæringslivet. Det virker også som at en slik håndsrekning sitter langt inne.
Les også: Strømkrisen – Nå må Regjeringen vise handlekraft!
Ekstraskatt
SMB Norge mener ikke at staten skal dekke alt underskudd i enhver bedrift, uansett hva årsaken er. Statens oppgave er ikke å dele ut almisser. Alle eiere av små og mellomstore bedrifter vet dessuten at å drive næringsvirksomhet, er å drive på egen regning og risiko.
Hvorfor mener da SMB Norge at staten skal hjelpe små og mellomstore bedrifter med strømregningen? Det skyldes hovedsakelig to forhold.
For det første er strøm ikke en hvilken som helst vare, der prisene utelukkende settes av og styres av markedet. Strøm er infrastruktur på lik linje med vann, avløp, renovasjon og veier.
For det andre er det aller meste av strømproduksjonen offentlig kontrollert og eid, enten av kommuner, fylkeskommuner eller av staten. Dagens strømpriser utgjør i realiteten en ekstraskatt til det offentlige for både næringslivet og husholdningene.
Les også: Etter strømmøte med næringsministeren: – Alvoret har ikke sunket inn!
Spiser overskuddet
Derfor mener SMB Norge at staten må komme på banen og hjelpe landets små og mellomstorebedrifter. Det er tross alt disse bedriftene som er ryggraden i norsk næringsliv, og som sysselsetter mennesker over hele landet.
Slik situasjonen er nå, spiser strømregningen opp alt av overskudd. I småbedrifter er marginene små fra før. Med dagens strømpriser er marginene enda mindre. Det er uforsvarlig å vente lenger med å få på plass en treffsikker krisepakke på strøm for bedrifter.
Les også: Nye konkurstall tilsier umiddelbar handling
(Denne kronikken ble først publisert i Dagens Perspektiv)
Kort om bloggeren:
Jørund H. Rytman (45) er administrerende direktør i SMB Norge. Han kom til organisasjonen etter 3 perioder på Stortinget som folkevalgt fra Buskerud. Under sine 12 år på Stortinget var Rytman del av både Finanskomiteen, Næringskomiteen og Utenriks- og Forsvarskomiteen, hvor han var kjent for å løfte frem saker som er viktige for gründere og oppstartsbedrifter. Rytman er bosatt i Drammen med samboer og tre barn.
