Dagens lønnsmodell truer hverdagsnæringslivet. Under Samfunnsøkonomenes høstkonferanse krever sjeføkonom Terje Strøm i SMB Norge en fornyelse av frontfaget før det fører til en bølge av konkurser og nedskaleringer.
Norske små og mellomstore bedrifter (SMB) står i dag overfor en tøff økonomisk virkelighet. Det som for store eksportbedrifter fremstår som gode tider med høy lønnsomhet, slår ut som et tungt kostnadssjokk for det lokale næringslivet.
Under Polyteknisk forening Samfunnsøkonomenes høstkonferanse, under parolen «Nye tider: Skal frontfaget klare alt alene? Lønnsdannelse og inflasjonsstyring i en ny økonomisk virkelighet», pekte sjeføkonom Terje Strøm på at det norske hverdagsnæringslivet nå rammes av en trippel økonomisk smell.
Først kom de høye energiprisene og dyrtiden. Deretter førte den svake kronen til en voldsom boom for den kapitalintensive eksportindustrien, som igjen presset opp lønnsveksten gjennom frontfagsmodellen. For å dempe det generelle prispresset, har Norges Bank svart med renteøkninger.
For bedrifter som lever av innenlandsk økonomi, betyr dette dyrere lån, høyere husleier og kostbar import – samtidig som de må svelge en lønnsvekst de ikke har rygg til å bære.
– Vi trenger en fornyelse av lønnsdannelsen i Norge, så ikke for mange bedrifter går konkurs eller nedskalerer, advarer Terje Strøm.
Les også: Norsk økonomi tåler lavere skatter
Enorm forskjell på lønnsevne
Sjeføkonomen underbygger advarselen med ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dataene viser en dramatisk forskjell i lønnsevne basert på bedriftenes størrelse og bransje.
For store selskaper med over 250 ansatte – en gruppe som domineres av olje-, energi- og kapitaltunge foretak – utgjør lønnskostnadene i snitt bare 28 prosent av den totale verdiskapingen på 1 889 milliarder kroner.
For hverdagsnæringslivet er situasjonen snudd på hodet:
- For bedrifter med 2–9 ansatte spiser lønnskostnadene opp 73 prosent av verdiskapingen.
- For bedrifter med 10–19 ansatte går hele 81 prosent av verdiskapingen direkte til lønn.
- For bedrifter med 20–49 ansatte ligger tallet på 77 prosent.
Dette betyr at når frontfaget dikterer en lønnsøkning på rundt 5 prosent, blir konsekvensene helt andre for en lokal restaurant eller en entreprenør enn for en helautomatisert industribedrift. Innen overnatting og servering utgjør lønnskostnadene hele 83 prosent av verdiskapingen, og innen bygg og anlegg er tallet 79 prosent.
– Frontfaget skal fortsatt beskytte norsk konkurranseevne, men normen må bygge mer på lønnsevne i hele næringslivet, og ikke bare lønnsomheten i store eksportbedrifter, understreker Strøm fra podiet.
40 000 ansatte bestemmer for alle
Spørsmålet om frontfagsmodellens fremtid engasjerer nå både fagmiljøer og akademia. At Strøm løfter debatten under Samfunnsøkonomenes konferanse – ansikt til ansikt med blant andre professor Steinar Holden fra UiO, Roger Bjørnstad fra LO og Victoria Sparrman fra NHO – er ingen tilfeldighet. Nå opplever SMB Norge endelig at vi blir tatt med på de viktige fagkonferansene som i neste runde kan påvirke næringspolitikken.
Det reageres kraftig på at en svært liten gruppe i praksis legger premissene for hele det norske arbeidslivet. Rundt 1,5 prosent av arbeidsstokken – om lag 40 000 ansatte i konkurranseutsatt industri – bestemmer i realiteten lønnsnivået for alle andre.
Dette skjer samtidig som SMB-sektoren utgjør ryggraden i norsk økonomi. Hele 99 prosent av alle norske virksomheter er små eller mellomstore, og de sikrer rundt 1,3 millioner arbeidsplasser. Det betyr at 7 av 10 jobber i privat sektor finnes i en småbedrift.
Når disse bedriftene presses til det ytterste, får det direkte konsekvenser for sysselsettingen. SSB-tallene viser allerede 138 000 arbeidsledige i Norge, i tillegg til at mellom 650 000 og 700 000 personer befinner seg i det såkalte utenforskapet. Strøm advarer om at dette kan forverres før effektene av kunstig intelligens (KI) i det hele tatt har slått inn i arbeidsmarkedet.
– Det er viktig at ikke ekstraordinære eksportinntekter blir varige kostnader for småbedrifter, kommuner og nasjonal industri. På den måten kan vi øke sysselsettingen og få ned ledigheten, sier Strøm.
Les også: Prinsippsak i Høyesterett kan få store konsekvenser for norske bedrifter
Lanserer «Frontfag 2.0»
For å sikre at modellen overlever på sikt, mener SMB Norge at den må gjøres langt mer fleksibel enn i dag. Løsningen Strøm skisserer er en oppdatering av systemet – en «Frontfag 2.0»-modell.
Tanken er at frontfaget fortsatt skal sette den øvre rammen for å sikre nasjonal konkurranseevne, men at denne rammen ikke lenger må tolkes som et gulv eller et automatisk minstekrav for alle andre bransjer. Lønnsveksten i den enkelte sektor må i langt større grad styres av den faktiske produktiviteten og betalingsevnen på den enkelte arbeidsplass.
Hvis en sektor har lavere lønnsevne et år, må det være akseptabelt at lønnsveksten blir lavere enn i frontfaget, uten at dette automatisk defineres som et etterslep som må kompenseres for senere. Hvis ikke modellen tilpasses denne virkeligheten, frykter sjeføkonomen at hverdagsnæringslivet vil knekke under vekten av de store eksportbølgene.
Terje Strøm er nå også invitert til Are Harams podcast hos Finansavisen 23. september for å utdype våre utfordringer for små og mellomstore bedrifter.
