Norge tjener stort på kriser som den i Midtøsten nå. Og når staten blir rikere, bør innbyggere og bedrifter oppleve bedre tider mener sjeføkonom i SMB Norge Terje Strøm.
Terje Strøm
Sjeføkonom i SMB Norge
Jeg tviler på finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) regnestykke hvor nedgang i Pensjonsfondet ved børsfall globalt er mye verre enn økningen i olje- og gasspriser. Det er for å holde statsrådene tilbake på budsjettkonferansen.
Et viktig poeng er de store positive ringvirkningene som investeringer og produksjon i energinæringene gir på arbeidsmarked, skatteinngang og velferd. Den delen av makroligningen er undervurdert. Våre investeringer utenlands gir ikke samme opptur her hjemme. Ikke minst er det papirtap sammenlignet med reelle inntekter.
Les også: Danmark: Et forbilde for integrering
Behøver ikke resultere i kutt på velferden
Vi har i dag mer enn 20.000 milliarder kroner i Oljefondet. Det er langt mer enn Finansdepartementet anslo ti år siden. De som husker finanskrisen i 2008 og 2009 vet at Norges Bank Investment Management (NBIM) kan sitte gjennom krisen med såkalte papirtap på aksjer. Det behøver ikke resultere i kutt på velferden.
Det er slik at NBIM igjen kan kjøpe aksjer «billig» og sikre en uendelig avkastning til neste generasjoner. AS Norge eier allerede poster i 7.200 selskaper, inkludert USAs store tech-selskaper. Hvis man tror på næringslivet og teknologiske fremskritt, vil Oljefondet igjen tjene gode penger etter en korreksjon.
Og på samme vis som under finanskrisen i 2008–2009, blir det viktig å ikke selge seg ned, men investere klokt. Der har NBIM en stor fordel i forhold til de fleste andre i aksjemarkedene. Andre må kanskje selge seg ned basert på risikoprofil og krav til avkastning på mellomlang sikt.
Handlingsregelen på 3 prosent av fondets kapital ved inngangen til budsjettåret er fleksibel, slik at det alltid kan benyttes mer penger i dårlige tider.
Les også: Bra at regjeringen vil lytte, nå ser vi frem til handling
Lavere skatte- og avgiftsnivå
Jeg er helt enig med Stoltenberg i at Norge ikke ønsker krig og konflikt, og at det ikke er en fordel for handel og global vekst. Samtidig er Norge så heldige at vi tjener stort på salg av olje- og gassprodukter som stiger enormt i pris ved denne typen kriser hvor Midtøsten, USA og Iran er involvert. Vi så det samme under Russlands fullskalainvasjon i Ukraina, da vi tjente 2.000–3.000 milliarder kroner ekstra på olje, gass og strømpris.
Dermed vil vi også denne gangen tjene på kort- og mellomlang sikt, selv om det er stor usikkerhet på lang sikt. At statsbudsjettet skal kuttes, høres litt naivt ut i norsk forstand. Mindre vekst i utgifter er vel riktigere. Men så bør innbyggere og bedrifter oppleve bedre tider når staten blir stadig rikere. Et lavere skatte- og avgiftsnivå er deler av oppskriften på det.
Saken ble ført omtalt i Finansavisen.
