Hver eneste dag, året rundt, trosser den norske fiskeren mørketid, kuling og nådeløse bølger på havet. Fra tidlig morgen til fangsten er levert, holder kystflåten liv i lokalsamfunnene.
Den uavhengige fiskeren er en selvstendig næringsdrivende som drifter en kapitalintensiv småbedrift. Dette er et av landets stolteste og viktigste yrker. Men bak det tradisjonsrike bildet ligger en ren kommersiell realitet: Den uavhengige fiskeren er en selvstendig næringsdrivende som drifter en kapitalintensiv småbedrift.
Dragkamp
Det er på tide å reise en fundamental debatt i kyst-Norge om rammevilkårene for disse gründerne. Den etablerte fiskeripolitiske modellen, anført av de tradisjonelle organisasjonene som Norges Fiskarlag, har lenge vært låst fast i en dragkamp med myndighetene om kvotefordeling og ulike særordninger.
Samtidig overses det ofte at den selvstendige fiskeren deler nøyaktig de samme utfordringene som alle andre småbedrifter i Norge.
For å sikre fremtidens kystflåte trenger fiskeren næringspolitisk frihet, radikal forenkling og forutsigbare rammevilkår. Kystfiskerne trenger både en sterk fiskerifaglig organisasjon og en bred næringspolitisk stemme som ser dem som bedriftseiere.
Les også: Småbedriftene blir overkjørt av olje- og eksportboomen
Høy skattebelastning
Mens debatten ofte domineres av kvoter, struktur og ressursfordeling, overses det voldsomme økonomiske trykket som ligger i det generelle skatte- og avgiftssystemet.
Ettersom flertallet av uavhengige kystfiskere driver som enkeltpersonforetak eller mindre selskaper, treffes de direkte av beskatningen på personinntekt.
Ved høy personinntekt kan marginalskatten på næringsinntekt bli svært høy. Skattebelastningen må likevel vurderes sammen med fiskernes reduserte trygdeavgift og produktavgiften på omsetningen.
Fiskere som mottar lott, regnes normalt som selvstendig næringsdrivende, men omfattes av en særskilt trygde- og avgiftsordning. I 2026 betaler de 7,6 prosent trygdeavgift på næringsinntekten, samtidig som det kreves en produktavgift på 1,6 prosent på førstehåndsomsetningen.
Produktavgiften finansierer konkrete trygdeordninger og dekker opp for at fiskerne har en lavere trygdesats, men ordningene for sykdom og foreldrepermisjon oppleves fortsatt som mindre forutsigbare enn for ordinære lønnsmottakere.
Skatteetaten tilbyr rett nok et eget fiskerfradrag for fiskere med minst 130 driftsdager på havet, men maksgrensen på 160.000 kroner har ikke nødvendigvis holdt tritt med kostnads- og inntektsutviklingen i næringen.
Lang liste av krav
Samtidig møter fiskeren en lang liste med avgifter og trekk på sluttseddelen. Ved førstehåndsomsetningen trekkes det normalt avgifter til salgslaget. Satsene og beregningsgrunnlaget varierer, og finansierer blant annet oppgjør, omsetningsordninger og lovpålagte kontrolloppgaver.
Drivstoffavgiftene representerer også en betydelig kostnad for en energiintensiv kystflåte, selv om fiskeri og fangst på enkelte områder omfattes av reduserte satser eller særordninger for CO2-avgiften.
På toppen av dette kommer formuesskatten på arbeidende kapital. Båt og enkelte ervervede fiskeritillatelser kan inngå i eierens formuesskattegrunnlag.
Reglene avhenger blant annet av hvordan og når rettigheten er ervervet, og om den er tidsbegrenset.
Dette kan tappe kystbedriften for ren likviditet som i stedet burde vært avsatt til sikkerhetsutstyr, flåtefornyelse og vedlikehold. Det hele suppleres av økende gebyrer til Sjøfartsdirektoratet for sertifiseringer og kontroller, samt Mattilsynets tilsynsavgifter.
Kystfiskeren hadde tjent vel så mye på et målrettet og generelt kutt i disse skattene, avgiftene og gebyrene, som på særordningene det kjempes om under reguleringsmøtene.
Lavere skatt på næringsinntekt og lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital ville frigjort midler direkte på fiskerens egen driftskonto.
Rigide regler og restriksjoner
Ved siden av det økonomiske trykket møter fiskeren et intrikat nett av statlige restriksjoner. Rigide regler knyttet til tekniske begrensninger, hjemmelslengde og lasteromsvolum kan i praksis hindre fiskere fra å oppgradere til mer sjødyktige og energieffektive fartøy.
I tillegg har rapporteringsveldet med krav om elektronisk rapportering og sporing (ERS/VMS) for fartøy helt ned til 8 meter påført mindre kystfiskere en voldsom administrativ byrde.
Timer som skulle vært brukt på havet eller til sårtrengt hvile, må i stedet tilbringes foran skjermen for å tilfredsstille kontrollbyråkratiet.
Det finnes også særskilte statlige leveringsvilkår og bearbeidingsplikter for enkelte torsketrålere i den havgående flåten, men slike ordninger treffer ikke den uavhengige kystflåten generelt og bør ikke forveksles med kystfiskernes hverdag.
Det er på tide å løfte blikket. Fiskeripolitikken har blitt for snever når den kun handler om kvotekamp, fremfor de generelle rammevilkårene for å drive bedrift. SMB Norge ønsker å være et supplement – ikke en konkurrent i en organisasjonskrig.
Les også: Heldigvis ikke økte kostnader på overtid for småbedrifter nå
Verdiskapende bedriftseier
Fiskerne trenger sterke fiskerifaglige organisasjoner, men de trenger også en bred næringspolitisk stemme som kjemper for dem som bedriftseiere.
En småbedrift er en småbedrift, enten du produserer maritim teknologi i Ålesund, driver restaurant i Bergen eller fisker torsk i Lofoten. Utfordringene med kapitaltilgang, skattetrykk og byråkrati er universelle.
Vi vil kjempe for de strukturelle endringene som treffer fiskeren midt i bedriftsøkonomien. Vi vil lette formuesskatten på arbeidende kapital, senke skattetrykket på næring og redusere unødvendige rapporteringskrav, slik at du kan konsentrere deg om trygg og effektiv drift på havet.
Til slutt krever vi styrkede og mer oversiktlige sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende. Kystens gründere fortjener rammevilkår som stimulerer til innovasjon, sunn bedriftsdrift og personlig eierskap over egen inntjening.
Sjarkfiskeren er en uunnværlig, verdiskapende bedriftseier på kysten, og tiden er inne for å kjempe sammen med resten av det frie, uavhengige Nærings-Norge.
Saken først omtalt i Fiskeribladet.
Jørund H. Rytman
Administrerende direktør i SMB Norge
