Økt forskutteringsplikt for sykelønn gjør at bedrifter i praksis må finansiere statens forsinkelser. For små og mellomstore virksomheter er dette et spørsmål om likviditet – og overlevelse.
LO har fått viljen sin. Arbeidsgivere skal forskuttere sykelønn i opptil fire måneder. Resultatet er enkelt: Norske bedrifter gjøres til långivere for staten – rentefritt. At Norsk Industri har akseptert dette, er vanskelig å forstå.
Dette er ikke en teknisk justering. Det er et politisk valg om å flytte risiko fra staten til næringslivet – særlig til de minste bedriftene, som har minst å gå på.
Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO gjelder formelt kun tariffbundne virksomheter. I praksis vil imidlertid forventningen om rask utbetaling av sykepenger legge press også på bedrifter uten tariffavtale til å følge samme ordning.
Les også: Formuesskatten: Angår denne skatten bare fire personer?
Verdens mest sjenerøse sykelønnsordninger
Norge har allerede en av verdens mest sjenerøse sykelønnsordninger. Arbeidsgivere dekker de første 16 dagene. Kostnaden for næringslivet er over 30 milliarder kroner årlig. Likevel er det ikke nok. Nå skal bedriftene også finansiere statens treghet.
For små virksomheter er dette brutalt konkret. Når en ansatt blir syk, stopper inntekten fra hans eller hennes produksjon umiddelbart, mens kostnadene løper videre. Når staten i tillegg krever fire måneders forskuttering, bindes likviditet i et omfang mange ikke tåler.
Dette treffer et kritisk punkt i næringslivet: likviditet. Det er evnen til å gjøre opp for seg i tide – ikke lønnsomhet – som velter mange bedrifter. Kredittdata og erfaring fra konkurser viser at likviditetssvikt er en hovedårsak til konkurser.
Mindre likviditetsbuffer enn større selskaper
SMB-bedrifter har større svingninger i inntjening og langt mindre likviditetsbuffer enn større selskaper. Når utestående fordringer ikke blir betalt i tide, øker risikoen for betalingsproblemer og konkurs raskt.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har konkurstallene stabilisert seg noe etter toppåret i 2024, men nivået er fortsatt høyt i et historisk perspektiv. Det er særlig små og mellomstore virksomheter som rammes.
I en allerede sårbar situasjon er det derfor grunn til å stille spørsmål ved at disse virksomhetene pålegges ytterligere press på likviditeten – uten å kompenseres for dette.
SMB Norge har advart om dette, men i liten grad blitt tatt på alvor. Vi har flere ganger pekt på at økt forskutteringsplikt vil presse likviditeten og øke konkursrisikoen. Også NHO har pekt på at sen refusjon fra Nav allerede skaper likviditetsutfordringer for bedrifter.
Les også: Ny rekonstruksjonslov på 1-2-3
Ikke en bærekraftig utvikling
For oppstartsbedrifter er dette særlig kritisk. De har ofte minimal likviditetsbuffer og lever fra måned til måned. Når refusjon fra Nav tar tid, bindes kapital som ellers skulle finansiert drift og vekst. Én sykmelding kan i slike tilfeller være nok til å skape alvorlige problemer – i verste fall true hele virksomhetens eksistens.
Når utbetalingene fra Nav tar for lang tid, er det et statlig problem. Likevel velger man å skyve belastningen over på arbeidsgiverne. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn ansvarsfraskrivelse. Hva blir det neste? Seks måneder? Et halvt år som ufrivillig kreditor for staten?
Og hvem tar risikoen dersom sykepengene ikke blir godkjent? Skal bedriftene sitte igjen med regningen – og kan staten i ytterste konsekvens presse en bedrift til konkurs? Dette er ikke en bærekraftig utvikling.
SMB Norge mener dette må være en midlertidig ordning, der staten kompenserer bedriftene med rente på utestående beløp. Det vil både redusere belastningen og skape insentiver for raskere saksbehandling.
En velferdsstat kan ikke finansieres ved å bruke små bedrifter som likviditetsbuffer. Hvis staten ikke klarer å betale i tide, må systemet forbedres – ikke forvente at andre plukker opp regningen.
Ragnhild Skjævestad
Første nestleder i SMB Norge
