Norsk næringsliv blir stadig mer delt. Mens de største eksportbedriftene nyter godt av svak krone, høye energipriser og internasjonal uro, opplever små og mellomstore bedrifter økte kostnader, svakere etterspørsel og pressede marginer. SMB Norge mener at når 98 prosent av norske bedrifter er små virksomheter, er det på tide at deres utfordringer får større plass i den politiske debatten.
Norge liker å profilere seg som et land med små forskjeller. Vi diskuterer lønnsforskjeller, bonuser og lederlønninger nærmest daglig. Men vi snakker lite om forskjellene mellom bedriftene vi har i Norge. For på mange måter er norsk næringsliv delt i to.
På den ene siden finner vi de store eksportbedriftene. De tjener godt på svak kronekurs, høye olje- og gasspriser og uro i verdensøkonomien. Mange av dem selger varene sine internasjonalt i dollar eller euro, mens kostnadene er i norske kroner. Hvis kronen svekkes, slik den gjorde fra 2020 til i fjor, øker inntektene. Når energiprisene stiger, øker overskuddene. Flere av de største selskapene har egne avdelinger for bærekraft, kommunikasjon, HR og strategi. De har økonomiske muskler til å håndtere høyere renter og dyrtid.
Les også: SMB Norge krever handling fra partilederne om sykelønn
SMB-sektoren betaler regningen
På den andre siden står småbedriftene og de tusenvis av andre som er mellomstore. De som driver restauranten på hjørnet, håndverksbedriften, den lokale butikken eller den lille teknologibedriften som selger mest i Norge. De eksporterer sjelden og tjener ikke på svak krone eller høy oljepris.
For dem betyr svak krone dyrere import av varer, utstyr og innsatsfaktorer. Høy rente betyr mindre investeringer og svakere etterspørsel. Dyre strømregninger om vinteren spiser opp marginene. Samtidig presses lønningene opp av et frontfag som er tilpasset eksportindustrien, som i dag er de mest lønnsomme i landet. Her må det skje en klar endring i lønnsdannelsen i fremtiden.
Det virker som om norsk politikk og den offentlige debatten først og fremst lytter til de største aktørene. Når regjeringen inviterer til møter, er det ofte de samme store organisasjonene og konsernene som sitter rundt bordet. Grasrota i bedrifts-Norge blir sjelden hørt. Det er et paradoks. Vi snakker hele tiden om likhet for ansatte, men aksepterer stadig større forskjeller mellom bedrifter. Hvorfor er det rimelig at småbedrifter skal bære kostnadene ved lønnsoppgjør som er tilpasset eksportbedrifter med rekordoverskudd? Hvorfor skal småbedrifter betale prisen for renteøkninger og dyr strøm, mens andre nærmest tjener på krisene?
Les også: Er svaret stadig høyere rente?
Norge trenger en sterkere SMB-stemme
Hele 98 prosent av norske bedrifter har under 20 ansatte. Hvis man bruker EUs definisjon av små og mellomstore bedrifter, jobber rundt 1,3 millioner nordmenn i SMB-sektoren. Det er disse bedriftene som skaper arbeidsplasser i hele landet og holder lokalsamfunn i gang. Mange eiere tar ut moderate lønninger, jobber kveld og helg og står med stor personlig risiko. Samtidig opplever mange små bedrifter at politikken utvikles langt unna deres hverdag.
Norge trenger mindre avstand mellom makta og småbedriftene. Hvis vi virkelig mener alvor med et samfunn med små forskjeller, må vi også begynne å snakke om forskjells-Norge i næringslivet. I SMB Norge er vi beredt til å delta i utvalg som Regjeringen setter ned, og vi ønsker bedre rammebetingelser for våre viktige medlemsbedrifter. De er overalt hvor nordmenn ferdes; innen handel og kultur, overnatting, servering og IKT.
Norske politikere tror de lever av oljeformuen som betaler ¼ av Statsbudsjettet. Det stemmer ikke helt. Så 1,3 millioner velgere som er ansatt i små og mellomstore bedrifter fortjener bedre vilkår for å sørge for aktivitet i hele landet. Det hadde vært fantastisk om Revidert forhandlingene som skjer denne uken kunne tatt dette på alvor.
Terje Strøm
Sjeføkonom i SMB Norge
